Skorpa - Herøy (03.02.2010)  

Øytopper
3.2.2010

SKI OG SALTVANN PÅ SKORPA
En tur rundt norskekysten for å bestige alle øytopper byr på atskillige opplevelser med hensyn til både natur og historie. Få steder kan imidlertid konkurrere med øya Skorpa når det gjelder å kombinere disse to. Øya ligger i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Herøy er en typisk øykommune og består blant annet av øyene Bergsøya, Leinøya, Remøya, Nerlandsøya, Runde og halve Gurskøya. Dette er et meget populært område for kajakkpadlere. Skorpa ligger rett vest for Nerlandsøya, bare delt av Skorpsundet. Terrenget er bratt og ulendt, og høyeste topp, Keipen, strekker seg 431 meter til værs. Skorpa ligger ytterst mot storhavet, og naturen er da også preget av naboskapet. I havna på sørsiden av Skorpa er det en molo, men det kan være vanskelige landingsforhold på grunn av vind, grunner og bølger. Før 1940 var det et yrende liv på øya, men under krigen var det bare fem familier igjen. Frem til 1960 kom det lærere ut til barna, mens de ble senere tvunget til fastlandet som følge av de vanskelige havforholdene og alle evakuringene dette førte til. Om vinteren måtte barna bo hos kjente, men som oftest var mor med, mens far var igjen på øya. Under andre verdenskrig var utilgjengelighet en stor fordel for motstandsbevegelsen. Skorpa var et viktig kontaktpunkt for den såkalte Shetlandsgjengen, og sjefen selv, Shetlands-Larsen, var på øya ved et par anledninger. For mange som rømte til Storbritannia, var dette siste stoppested, og for mange agenter på vei inn i Norge var Skorpa en mellomstasjon på veien innover. På Skorpa- siden av sundet lå det blant annet et sommer øs som ble brukt som skjulested. Det kan man fremdeles se, for selv om treverket er borte, er murene i god behold.
De fleste radiostasjonene og skjulestedene motstandsbevegelsen hadde langs norskekysten, ble avslørt innen 7–8 måneder, men Skorpa holdt stand gjennom hele krigen. Dette skyldtes ikke at tyskerne ikke holdt Skorpa under oppsikt, men selv om de var svært nære flere ganger, fant de aldri de illegale radioene. Gerhard Skorpen bodde med familien sin på øya under krigen og var viktig i motstandsarbeidet. Han hadde blant annet laget et hulrom under to gulvplanker i stua hvor radioen ble plassert. Under en husundersøkelse sto moren hans, Signe, på de to plankene med armene i kors og sa: «Om dåkke meine her er ein radio i dette huset, får dåkke finne den sjølv.» Gerhard greide så vidt å rømme ut på baksiden av huset mens dette pågikk. Tyskerne fant ingenting. Gerhard og kona Sina måtte for øvrig rømme til England senere, men tyskerne trodde at de hadde druknet. I dag er den lille gruppen hus på Skorpa bare i bruk til fritidsformål. De eneste fastboende er en stamme villgeiter, for øvrig Norges største og kanskje eneste. Flokken teller i dag ca. 70 dyr. Ørn er med på å regulere geitebestanden. Det er registrert 18 havørner på én sesong her ute. Før folk flyttet herfra, var det også en stor bestand av måser, og det ble plukket egg to ganger hver sesong. Ellers var det havet, litt jordbruk, sau og kyr de levde av. Men etter at øya ble avfolket, forsvant også måsene, og ørnen tok over fjellet.
DÅRLIG SKIFØRE INGEN HINDRING
Vi var heldige da vi kom i kontakt med Hallgeir Skorpen, som er sønn av motstandsfolket Sina og Gerhard Skorpen. Hallgeir, to brødre og foreldrene var de siste som flyttet fra Skorpa i 1970. Ennå husker Hallstein da den siste kua ble heist om bord i en båt og kjørt til fastlandet rundt 1960.
Det var en kald, klar dag i februar Hallgeir satte kursen ut til Skorpa fra Leinøya med oss om bord. De røslige sjøkarene på kaia smilte nok litt under lua, som var godt trukket ned på de dryppende nesene, da de så oss klyve om bord med sekk og ski. Denne vinteren var det spesielt mye snø i området, så vi hadde tatt med oss skiene og var sikre på at det var lurt. Sjøturen gikk i alle fall greit, med kjentmann var det ikke noe problem å legge til på øya. Turen ut ble for øvrig også en interessant reise tilbake i tid siden Hallgeir fortalte mange historier om livet på Skorpa. Vel i land på øya var det bare å spenne på seg ski med skifeller og gli forbi husene på jomfruelig nysnø. På det ene huset hang det ennå et posthusskilt. Derfra fortsatte vi opp en flott steinsatt sti på sørsiden og passerte flere tu er etter gammel bosetning. Etter hvert kom vi opp på ryggen hvor sommerruta går, men her var snøen blåst bort og det var dårlige forhold for skigåing. Ca. 150 moh. rundet vi den bratte ryggen og kunne se rett ned i Hestvika og Storevik før vi fortsatte å sanke høydemeter i nordøstlig retning der det var nok snø til å kalle det en skitur, selv da fikk vi med oss mose og lyng på skifellene. Vi bestemte oss for å besøke punktet nord for Keipen først (ca. 400 moh.). Herfra fortsatte vi så opp til det høyeste punktet på øya. Ruta opp til topplatået ga seg selv. Der oppe ble vi møtt av en stor, flott varde med bok og ble bare stående og se på det utrolig vakre landskapet i sol og gnistrende snø. Runde i nord, Stadtlandet i sør og rett ned i Skorpesundet (Krigsleia) med Nerlandsøya bak. Mange bilder ble tatt i vindstille og nesten påskevarm sol denne vakre vinterdagen. Tilbaketuren gikk naturligvis ned samme vei. Vi satt på en velvet robåt med rykende varm kaffe og fulgte med på en flokk villgeiter med nyfødte kje noen hundre meter bortenfor oss da Hallgeir kom fossende over fjorden for å hente oss etter den helt spesielle skituren ytterst i havet. På tilbaketuren kjørte Hallgeir rundt bukter og viker for å vise oss mer av området, og vi fikk mange ideer til senere turer.
(Fra boka Norges beste toppturer).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

STED: Skorpa i Herøy kommune i Møre og Romsdal
HØYDE: 431 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 431 m
UTGANGSPUNKT VINTER: Moloen ved Skorpa
LENGDE: 3 km tur–retur
TID: 3 timer tur–retur
STIGNING: ca. 500 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Grønn
GPS-KOORDINATER: 32V 318905 6915836
KARTBLAD: 083 Hareid