Raudalstindene & Høgvagltinden (28.04.2011)  

Norges største pf-topper
28.4.2011

TOPPSANKING I JOTUNHEIMEN MED SKI PÅ BEINA
Den ivrigste samlerne av 2000-meterstopper har klart å besøke alle de 234 på lista i løpet av ett år. Om man bruker det meste av ferier og fritid gjennom hele året, er det absolutt gjennomførbart, men da bør man ha flaks med været og en porsjon stå-på-vilje. I påsken 2011 starter Otto og sønnen Paal Andre fra Leirvassbu klokken åtte om morgenen i knallvær med en plan om å komme på toppen av de tre Rauddalstindene, og med et svakt håp om å få med oss Høgvagltinden også. Heldigvis var det Blått og lettgått skiføre langs den ubrøytede veien innover Gravdalen. Vi skled ned og rundet Høgvaglhøi lekede lett på vei inn Simledalen. Nederst i dalen vurderte vi om vi skulle gå over Kristenbreen eller Alvbreen. Vi kunne se en del tydelige bresprekker på Kris- tenbreen, og dermed ble det en liten omvei over Alvbreen. Der fikk vi raskt en del høydemeter opp til skaret mellom høyde 1965 og hovedtoppen. Ved varden på Store Rauddalstinden (2157). kunne vi studere Kristenbreen ovenfra og så at det nok ville ha vært lurere å gå opp der. Men "pytt" hva gjør noen ekstra høydemeter på en slik flott vinterdag. På toppen satte vi fra oss sekker og ski og skled på beina ned i skaret til høyde 1920. Derfra gikk vi på beina opp til Vestre Rauddalstinden (2059). Utsikten var ikke mye dårligere herfra, så vi tok en kort pause mens vi nøt utsynet over mektige tinder i Jotunheimen. Deretter returnerte vi til Store Rauddalstind. Underveis lot vi oss forbause over alle lemenene som sprang til alle kanter på de høyeste toppene. Det er tydelig at det ikke bare er vi mennesker som driver med noe så nytteløst som å besøke varder. Etter nok en kort pause, men denne gang på Store Rauddalstind, ble det herlig skikjøring ned Østryggen med litt knall og fall. Vi børstet snøen av sekker og klær og fortsatte østover langs traversen over høydene 1743 og 1930. Her satte vi igjen fra oss ski og sekker og fikk tørket skifellene i sola. Vi var litt spent på om vi ville komme opp den bratte vestryggen til Austre Rauddalstinden uten stegjern, men det viste seg gikk helt greit i den bløte snøen. Det ble litt småklyving opp en liten bergnabb, men kurant videre til toppen (2086). Herfra var det særlig flott utsikt mot Store Rauddalseggje, som vi ble enige om at ligner litt på Matterhorn. Flott var det å kunne se den noen meter lavere Mjølkedalstinden i øst, men den er nok enda flottere fra sørsiden. Vi returnerte ned til ski og sekker og tok oss en pause med mat og kaffe før vi igjen fikk flott skikjøring ned den bratte breen til Simledalsbandet. Her kunne vi selvfølgelig sagt oss fornøyd med dagens innsats og snudd skiene mot Leirvassbu. Dagen var imidlertid ennå relativt ung og formen upåklagelig, så vi ble raskt enige om å fortsette toppjakten og la kursen en dristigere rute rett opp mot Søre Høgvagltinden (2015). Det var nok dristig å gå opp den rasutsatte fjellsiden, men ikke dumdristig, rasene hadde allerede gått for flere dager siden, og det var lite snø igjen som var noen trussel. Vel oppe på toppen fortsatte vi nesten umiddelbart videre til Midtre Høgvagltinden (2066). Også her ble det et kort opphold på toppen før vi avsluttet med en herlig nedkjøring over Høgvaglbreen og videre ned til Leirvassbu. Etter en pause på turisthytta skled vi ned de siste seks kilometerne til bilen. Dette ble en av de flotteste skiturene våre i 2011.
(Fra boka Norges beste toppturer).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

TED: Luster kommune i Sogn og Fjordane
HØYDE: 2059 moh., 2168 moh., 2086 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 140 m, 650 m og 415 m
UTGANGSPUNKT: Leirvassbu
LENGDE: 28 km tur–retur TID: 8 timer tur–retur
STIGNING: 2400 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Svart
GPS-KOORDINATER: Vestre 32V 456133 6818873, Store 32V 463360 6815060, Austre 32V 460857 6817520
KARTBLAD: 077 Galdhøpiggen