Stetinden - Lom, Luster (11.08.2011)  

Oppland
11.8.2011

FØRSTEREIS PÅ STETINDEN
Sett fra Sognefjellsveien og inn Leirdalen står Stetinden (2020) som en majestet innerst i dalen. Den ligner likevel ikke på sin navnesøster i Tysfjord kommune i Nordland med de «Ti Forbitrede Fingertak». Stetinden i Lom krever ikke sikring og kan bestiges av folk i vanlig bra turform.
Vi kom til Leirvassbu i praktfullt vær. Dette var dagen da Simen Innerdal Berget på ti år skulle erobre sin første 2000-meterstopp, og da mente vi Stetinden måtte være perfekt. Det skyldes både toppen og at vi sommerstid kan kjøre helt frem til Leirvassbu, vel 1400 meter over havet. Vi parkerte på den store plassen foran turisthytta. Simen hadde gledet seg til å se hytta der filmen «Fritt vilt» ble spilt inn, så vi begynte fjellturen med et hyttebesøk. Fra hytta kunne vi se mange små fjelltelt spredt rundt omkring Leirvatnet. Det viser også at området er et meget populært turområde for både barnefamilier og ungdom. Så snart sekken var pakket med mat, drikke og motivasjonsgodteri, gikk vi grusveien sørover til Gravdalstjønnene i retning Skogadalsbøen og videre på stien som er merket til Krossbu. Etter å ha passert Gravdalstjønnene og vel inne på Gravdalspallen tok vi av fra stien og satte kursen oppover fjellsiden mellom Stehøe og Stetinden. Det er litt «sugende» oppover gressbakken i nedre del, men på cirka 1600 meter overtok ura for fullt, og det ble egentlig lettere å vinne høyde. Oppe i fjellsiden passerte vi et par små plaskedammer, som nok kan friste til et bad når været er dampende varmt. Det var det imidlertid ikke da vi var der. Dessuten var Simen kommet skikkelig i siget, så det var ikke noe behov for pause ennå. Vel oppe på bandet tok vi fatt på sørøstryggen til Søre Stetind på 1985 meter. Her oppe ble det en kort pause, hvor vi nøt synet av Storebjørn, som en nesten kan "klappe" på. Vi fortsatte så langsomt og forsiktig langs eggen mot Sørtoppen (1960) og så videre luftig ned i skaret før hovedtoppen. Herfra går det et tråkk over og rundt steiner. Ruta videre snor seg i utsatte klyv opp til toppen på Stetinden (2020). Det er fra Sørtoppen og opp at turen kan føles luftig for liten og stor. Her har en mest lyst til å putte avkommet i sekken til partiet er passert, men Simen følte seg trygg med Otto foran og mamma tett bak. Selve toppen er overraskende flat etter den bratte oppstigningen, og utsikten er spektakulær. Vi fikk førsteklasses utsikt til flere av Smørstabbtindene. Stetinden er ikke av de høyeste 2000-meterstoppene, men toppfølelsen kan en ikke klage på. Leirvassbu ble som en liten prikk langt der nede. Som seg hør og bør bygget Simen sin egen varde som han markerte. Luften var kjølig og krystallklar, og fotoapparatet gikk som en mitraljøse i alle retninger. Vi returnerte samme vei mens Simen pratet og pratet. Ordtaket sier jo: Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.
(Fra boka Norges beste toppturer).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

STED: Lom kommune i Oppland / Luster kommune i Sogn og Fjordane
HØYDE: 2020 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 445 m
UTGANGSPUNKT: Leirvassbu
LENGDE: 13,2 km tur–retur
TID: 6 timer tur–retur
VANSKELIGHETSGRAD: Rød
GPS-KOORDINATER: 32W 457235 6824055
KARTBLAD: 077 Galdhøpiggen