Holåtindane - Breheimen (26.04.2011)  

Oppland - Sogn & Fjordane
26.4.2011

PRAKTTUR
En av de mest legendariske historiene om førstebestigninger i Breheimen omhandler turen på Holåbreen som Therese Bertheau, Fredrik Arentz og Torgeir Sulheim gjennomførte sommeren 1896. Deler av den turen kunne vi godt tenke oss å gjenta, men vi måtte nok innrømme at rammen ble ganske annerledes 115 år senere. Riktignok var også vi tre deltagere, og vi startet også fra Sota Sæter, men der stoppet de fleste likhetene. Mens Arentz og hans følge kom vandrende til Sota Sæter, brukte vi bilen og tok av fra rv.15 ved Bruvoll. Derfra kjørte vi behagelig frem til dagens moderne turisthytte, som ligger idyllisk til sør for Liavatnet. Dette er en perle av en turisthytte og verd et besøk. Denne gangen hadde vi heller ikke Inger Lise med oss på turen, men vi tre, Otto, Johan og Paal André, fikk i hvert fall en kjempetur.
Vi startet med å bære skiene en halv times tid opp gjennom skogen før vi fant oss en perfekt snørenne som vi fulgte videre opp bjørkeskogen. Skiforholdene over skoggrensa og videre over Sothogget var også av ypperste klasse. Vi fortsatte forbi den vesle hytta, som ligger ensomt til ved Sottjørnin nord for Tundradalskyrkja. Derfra er det et mektig skue mot denne fine toppen. Deretter fulgte vi høydedragene litt opp og ned på vei mot Grøntjørni. Der var det naturlig å ta en liten pust i bakken før vi tok fatt på den lange stigningen opp ryggen til skaret mellom Ytre Gjelhøi og høyde 1968. Herfra fikk vi et fantastisk skue over Holåbreen og de tre 2000-meterstoppene vi hadde planlagt å besøke. Turen over Holåbreen og opp på ryggen mellom Austre og Midtre Holåtinden gikk også svært så greit. Vel oppe valgte vi å sette fra oss sekkene og skiene før vi tok fatt på den første stigningen opp vestryggen til Austre Holåtinden (2043). Det var den toppen Therese Bertheau, Fredrik Arentz og Torgeir Sulheim var førstebestigere av 5. august 1896. Arentz foreslo først å kalle den Theresetind til ære for sin kvinnelige turkamerat, men valgte isteden det kortere Tussetind. Det var artig å gå i førstebestigernes spor, og da noen tåkeskyer kom drivende, ble opplevelsen enda større. Fra toppen fikk vi med oss den flotte utsikten mot Hestbrepiggen og Jotunheimen i øst før vi tok oss ned igjen. Der lot vi igjen sekker og ski bli liggende og fortsatte til fots bratt opp østryggen til Midtre Holåtinden (2047). Den er fire meter høyere enn Tussetind og bød også på mye utsikt, blant annet til både Austre og Vestre Holåtinden. Også tilbaketuren fra Midtre Holåtinden gikk kjapt, og vi spente på oss skiene igjen og fikk en flott tur over breen på nordsiden av toppen. Underveis forsvant siste rest av tåkeskyer, og vi nøt hvert sekund på veien over breen mot den vestre toppen. Den besteg vi på ski via nordøstryggen og videre opp til Vestre Holåtinden (2039). Her ble det en solid pause mens vi koste oss med utsikten mot Tundradalskyrkja og Tverrådalskyrkja i vest. Til og med Lodalskåpa kunne vi skimte. Det var flott å se over den mektige Holåbreen og dagens to første topper herfra. Hjemturen ble også en stor opplevelse. Vi fikk glimrende nedkjøring i puddersnø sør for høyde 1968 og ned til Grøntjørni. Derfra fortsatte turen i de gamle skisporene våre mellom Tundradalsbandet og Tundradalsbotnen. Vi staket oss lett over flatene ved Sottjørnin før vi avsluttet med artig nedkjøring gjennom skogen til idylliske Sota Sæter. Her avsluttet vi med pils og en velfortjent middag.
(Fra boka Norges beste toppturer).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

STED: Skjåk kommune i Oppland / Luster kommune i Sogn og Fjordane
HØYDE: Midtre 2047 moh., Austre 2043 moh. og Vestre 2039 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 220 m, 200 m og 150 m
UTGANGSPUNKT: Sota Sæter
LENGDE: 34 km tur–retur
TID: 8 timer tur–retur
STIGNING: 2220 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Svart
GPS-KOORDINATER:
Midtre 32V 440266 6846057, Austre 32V 442000 6846520 og Vestre 32V 438855 6846085
KARTBLAD: 076 Breheimen