Hattfjelldal nasjonalfjell (19.09.2016)  

Nordland
19.9.2016

KONGEN I SITT RIKE
Av i alt 44 kommuner i Nordland er det bare Grane og Hattfjelldal som ikke grenser til havet. En stor del av Børgefjell nasjonalpark ligger sørøst i Hattfjelldal. Parken ble opprettet i 1963, som Norges andre nasjonalpark etter Rondane. Børgefjell er et stort høyfjellsområde tilnærmet fritt for menneskelige inngrep i naturen. Her lever den truede fjellreven, jerv og gaupe, med sporadiske besøk av ulv og bjørn. I tillegg er det flere hekkende våtmarksfugler i området, samt fjellvåk, snøugle og kongeørn. Kvigtinden (1699 moh.) og Golvertinden (1682 moh.) er Hattfjelldals to høyeste fjell, men det er Hatten som får størst oppmerksomhet. Hatten er kongen i sitt rike og kalles på samisk «Aarpije», som betyr enke eller den som står alene. Det er kanskje ikke så merkelig at Hatten preger kommunevåpenet i Hattfjelldal. På slutten av 1800-tallet ble det søkt etter kobber i toppområdet. I dag finnes det rester etter smia og gamle inskripsjoner i bergveggen. ----------
Vi svingte av fra fylkesvei 73 øst for Hattfjelldal sentrum og kjørte til parkeringsplassen på Elsvatn, som ligger ca. 100 meter før stistart. På informasjonstavlen kan du studere rutevalget og lese litt nyttig historie om fjellene og faunaen i kommunen. Stien starter slakt opp Høglia gjennom glissen bjørkeskog og går øst for det skogkledde Slettfjellet. Her passerer du et myrlendt område mellom Vestre og Østre Hattjønna. Turgruppa har gjort en glimrende jobb med å legge ut plank som gjør det mulig å komme seg tørrskodd over dette våtmarksområdet. Underveis er det flott å se Hattens stupbratte fjellside over et frodig landskap. Vi fortsatte på stien opp fjellsiden til gapahuken, med det litt merkelige navnet «Israelsteindalen». Her kan det være lurt å fylle drikkeflasken i bekken rett bortenfor rasteplassen. Etter hvert som vi tok høyde, ble vi fascinert av de spesielle bergformasjonene i området. Hatten består blant annet av mineraler som serpentin og olivin, noe som gir fjellet den fine, rustrøde fargen. Et par steder kunne vi observere gamle inskripsjoner merket med årstallet 1889 i bergveggen. Det videre rutevalget fortsetter opp mellom bergrabbene og er i tillegg godt rødmerket. Idet vi nådde toppen, la det seg en tåkedott over Hatten (1128 moh.) som ødela litt for utsikten. Her kunne vi lese at ca. 500 personer fra Syria, Afghanistan og afrikanske land hadde skrevet seg inn i gjesteboka for 2016. Dette tyder vel på at det finnes et stort asylmottak i Hattfjelldal. Etter et kort opphold på toppen lettet tåka, og vi fikk øye på en utskåret trefigur rett nedenfor Hatten. Den vesle trollmannen er en festlig sak for de yngste barna. En fin forlengelse av turen er å ta en avstikker til Litlhatten (1050 moh.), som ligger en drøy kilometer øst for hovedtoppen.
(Fra boka Norges beste familietopper).

DNTS ÅRBOK FRA 1935
«Bortom en stor fjellaksel vestom Kjølen ligger stortrollets helgedagshatt – fritt, noget skjev og buklet, men for øvrig uten hull og meget verdifull som antikvitet betraktet. Det er Hatten – ellevehundre og åtte og tyve meter høi. Majestetisk i sin ensomhet føler den at den er kongen i sitt rike – skuende ut over sine 22 kvadratmil fjell og vatn med sine 5 kvadratmil skogland.»

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

STED: Hattfjelldal kommune i Nordland
HØYDE: 1128 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 341 m
UTGANGSPUNKT: Elsvatn 530 moh.
LENGDE: 9 km tur-retur
TID: 4 timer tur-retur
STIGNING: 700 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Middels tung
GPS-KOORDINATER: 33w 464191 7275591
KARTBLAD: 133 Røssvatnet