Einarfjellet (22.03.2025)

Dagens valg - på selve blåsebortdagen - blei Einarfjellet.
Funfact: Mitt lengdebarometer på 200 m er fra forrige tur opp til Gjesdalsfjellet. Då var det såååå mye snø oppgjønå at eg kava meg meter for fa*ns seige meter oppøve, sank til livet i snø, og plutselig raste eg bakøve to meter igjen. Og gps-en viste ekstremt lenge 200 m til toppen. Sååå VELDIG ofte når eg er sliten eller demotivert så trøster eg megsjølv med at 200 meter kan faktisk aldri bli så krevende igjen nåkensinne.

Anyways. Parkerte ved klubbhuset til fykefolka og gjekk øve beitet i retning traktorvei og skar. Fredelig no før dyrene slepper ut, bare å nyt(te) tiden.
Det gjekk ganske fort oppover, og det passe jo godt når eg drive og leite etter kondisen min � �

Et stykke opp mot skaret blei det meire busjete �Men lørdager med kvister i håret er vel gode lørdager (kjent jungelord).

Så - dagens første turmål: Øksanuten ✅️
På dette tidspunktet holdt me på å blåse aldeles vekk. Det var vanskelig å stå oppreist, vanskelig å holde balansen, så me måtte hukke oss fort ned i litt ly nedforbi toppen, mens me pønska ut veien videre til neste topp. Kjekt å ha vore her, og litt artig med ein rekordluftig tur. Tippe øve 20 m/s i vindstyrke. Eg bytta på å vere glad for at eg er så tung, og leie meg for at eg er så stor at vinden fekk mye å ta tak i.

Til maen sin store glede passerte me tidenes største heilt svarte hoggorm på neste etappe mot Einarfjellet. Den synes nok og at sola såg varmere ut fra hiet sitt, for det var lite bevegelse. Detaljer detaljer, det var nok til at maen fekk prøvd ut sin høge C.

Ferden fortsatte oppøve, og det blei jaffal ikkje MINDRE vindstyrke. Passerte dagens hovedturmål i ein fei, for det var ikkje nåke blivende sted.
Dette er første gang eg har måtte krype til ein cache - men det måtte eg heilt på ekte. Akte meg på rumpa ned skråningen, og vinden knabba lua mi fra håvet under hetta :/ Den forsvant etter bare 15 år i mitt eige :( Fra ull har du kommet, til ull skal du bli.
Fekk logga og krypt opp igjen. Vinden kveltra Molly og ho trilla avgårde stakkar, men fekk stoppa og berga seg i le.

Flott tur, og ein tur me komme til å huske, ikkje minst pga vindrekorden. Lettgått og fint terreng, ikkje vanskelig å finne veien til tross for at den selvfølgelig ikkje er merka.