Bukkanuten i Forsand, 643moh (29.07.2024)

Me fortsette jakten på ensomme cacher, og jammen lå det en på Bukkanuten i Forsand som ikkje har vore funnet siden 2017. Woho. Denne utleggeren har vist seg å like utfordrende turer som gjer enorm belønning. Så me visste at turen ville vere fæbjoluss, utsikten formidabel og beholderen mest sannsynlig i svært god stand til tross for årene som har gått.

Ferien starta med influensa som minne mistenkelig om kåråna. Hjernekrampe og lungekrymping, beste oppladning til toppturer. Jaja. Då har eg nåke å skylde kondisen på dei neste vekene. Etter å ha vore sengeliggende siden onsdag nærma eg meg liggesår og alvorlig rastløshet, så i dag var det bare å snøre på seg skoa om eg så måtte ha krabba avgårde på tur. Heldigvis er min kjære ein av verdens mest tålmodige når han er i det hjørnet (og det er han nokså ofte <3). For det må seies å vere litt strabasiøst å karre seg ut av sjukesenga med 600 høgdemeter straka vegen til topps, men vondt skal vondt fordrive seies det jo. Også var eg litt radiostyrt med tanke på at cachen hadde lagt aleina i nesten sju år.

Men turen er lettgått og fin, om enn bratt. Kondis er så absolutt ein fordel, men i dag blei det bevist at det ikkje er obligatorisk.

Vel oppe fekk me lønn som fortjent. Og forventa. ���� Utsikten var panorama, temperaturen var gudd, og livet peeka. Også såg me bort på Husafjellet, der me hadde tilsvarende opplevelse i fjor.