Ørnaheia og naboen (søraust for Ørnaheia) (25.06.2023)

Nyyydelige sommerdager, her gjelder det å carpe diemme!
Pakka sakene våre og kjørte til høyereliggende strøk. Provianterte på Sinnes, og fortsatte retning Lysebotn, som er et favorittsted for mitt vedkommende <3
Eg fekk klemt på verdens beste tidligere kollega Aud Eli, som driver Hauane B&B - anbefales! Både klemmen og BB ;)

Det var stor aktivitet på kaia i Lysebotn, for ein batman (basehopper med wingsuit) hadde mista kontroll på retning og linje, og ikkje rukket å iverksette nødprosedyre tidsnok. Hjelpemannskapet jobba med å få han ut av ura, og kjæresten og gjengen var i krise naturlig nok. Ein gang kriseteamarbeider, alltid kriseteamarbeider, eg måtte selvfølgelig forsikre meg om at beredskapsplanen var god nok, og at kjæresten og co vart ivaretatt.
Med så lite politipatruljer som er på vakt ein lørdag, så undra eg meg over at TO biler kjørte to timer kvar vei til Lysebotn i forbindelse med dette. Men - not my call å avgjøre, håper det var ein klok beslutning som ikkje gjekk på bekostning av andre som trengte det...

Jaffal. Me valgte å kjøre opp igjen hårnålssvingene og gå til Middagskjerringa og ein topp uten navn men som er 917moh, sove ei varm sumernatt i det fine lilla teltet mitt, og så legge ut på turens egentlige mål:
Ørnaheia.

Kjørte opp til Langavatn og parkerte. Eg har gått fleire turer i området, blant annen til Strålaust som jo er markant i horisonten. Denne gangen skulle me ta ein krapp sving til venstre fra parkeringa, og følge veien et stykke. Nåken steder låg snøen fremdeles over veien, og jammen er det bratt nedforbi, så me tråkka oss over så forsiktig som me kunne.
Vel ute i terrenget var det bare å nyte. Lettgått og trivelig, tidvis snø som var trygg å gå på, og to flotte topper. Først Ørnaheia, med sin fantastiske utsikt 360 grader. Kjekt å sjå bort på Lysekammen og mimre om den turen.
Me valgte å gå ned på vegen mellom dei to toppene, fordi me ikkje var sikre på kor bratt det var ned, og det hadde tross alt havna nok folk i ur denne helga. Nedenfra såg me at det hadde nok ikkje vore dødelig uansett ;)
Opp på neste topp, like lettgått, og her er det jammen meg ein flott varde! Det var tydelig at det går fleire til denne toppen, uten at eg veit koffor.

Vel nede igjen til Langavatn fekk eg meg ein dupp blant isflaka, og siden eg var nokså solbrent etter dagen så steig nok vanntemperaturen fleire grader når eg hoppa uti.