Travers over Tungremtindane, Tårnet og litt ymse (08.08.2019)  

Begyner med en disclaimer: Vil ikke anbefale noen å gå opp på Tårnet fra vest. Rund heller fjellet og gå opp fra øst. Burde også ha gått normalveien til Tårnet ned igjen.

Fridag og verden ligger for mine føtter. Været er litt ræva, men jeg forventer å finne blå himmel over den grå gørra. I silke situasjoner har jeg en lei tendens til å bli liggende på sofaen som et slakt og nøye meg med å vurdere ulike turer.

Denne dagen fikk jeg plutselig for meg at Tungremtindane, som er et av de siste fjellene jeg mangler i utsikten i hjemmefra, skulle besøkes. For ikke å få tid til å tenke på noe annet rasket jeg med meg den minste sekken jeg har, litt klær og sykkelen.

Etter litt handling i Sykkylven bars det mot Erstad. Her var alt lagt til rette for light and fast opplegg. Siden jeg tok sykkelen innover Riksheimdalen på turen til Synnavindsnipa i fjor visste jeg at det var langt og litt pes innover veien, men at premien nedover var enorm. Tror ikke jeg brukte stort mer en en time opp til Storevatnet. På vel 500 meter var jeg godt innhyllet i tåke og duskeregn. Deilig, mange høydemeter å komme igennom tåka på.

Det vil være en mild overdrivelse å si at jeg hadde full kontroll på hvor jeg var til enhver tid oppover, men heldigvis ble det dekning etterhvert og jeg fikk verifisert at jeg var på rett vei. På kartet ser terrenget enkelt ut her inne, men sannheten er at det er masse småheng som er skikkelig bratte, så det er ikke helt enkelt å manøvrere i blinde.

© Odd Arne Maridal

Dette herlige bildet er tatt rett ned fra toppen mot Hjørundfjorden. Ikke helt optimalt som dere ser. Fjellet var i tillegg vått. Det eneste som talte for å gå videre var at beina, kroppen og hodet var på rett plass. Det er jo ikke hver dag, så det ble til at jeg ruslet videre bortover ryggen.

Jeg var oppom det som var av små og store nabber og litt etter 1260 gikk jeg over til å gå på sida mot Hjørundfjorden. Hakket tørrere opp mot 1276, men like tett tåke. Fantastisk eggrangling oppover her. Til min skuffelse var det ikke mulig å fortsette direkte mot Tårnet. Vet ikke om det fortoner seg annerledes når man har sikt og tørt fjell, men i dag var det uaktuelt.

Etter et lite øyråd med meg selv ble det til at jeg ville fortsette. Turen nedover mot Trandalhatten var spektakulær. Kvass egg, som var tørr til og med! Her fikk jeg også turens beste utsikt.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Før Saudehornet 1220 svinget jeg ned i Kjersetdalen. Til dels sidebratt innunder Tårnet. Hadde det vært sikt ville jeg nok ikke valgt å gå opp der jeg gjorde. Først opp en bratt og våt renne med et par opptak opp til ryggen. De siste 100 høydemetrene opp til Tårnet var bratt og utsatt kliving i en våt nordside avsluttet med noen kjipe sva for å komme inn i en mer sørvendt renne helt mot slutten. Aldri vært så nær å ringt etter hjelp noen gang.

© Odd Arne Maridal

Siden alt etter Tungremtindane ble tatt på sparket på denne turen hadde jeg heller ikke fått med meg at normalveien til Tårnet går opp i skaret mellom Tårnet og Storvasstinden. En diger varde virket malplassert i tåka, men jeg skjønner nå at den markerer ruta opp/ned til Tårnet.

Opp til Storvasstinden var det enkelt terreng en stund før det bratnet til mot slutten. Jeg skulle klive opp en liten hammer som ikke var spesielt utsatt da jeg plutselig faller. Som et slakt fatisk. Tror det var ca 1,5 meter bare, men høyre kne og hånd fikk seg en god trykk. Ned fra Storevasstinden tok jeg først østryggen, den var styggbratt, så det ble retur og forsøk ned sørryggen. Bedre, men bratt der også. Aktiv bruk av GPS for å manøvrere meg innpå stien mellom Riksheimdalen og Trandal og flere gale valg nedover mot de ulike vannene i Riksheimdalen gjorde avslutningen på turen relativt arbeidsom også.

På tross av alt dette var dette en artig tur! Plenty med feilvurderinger fra en kontorrotte, men når kroppen fungerer er det artig læll.
En vanvittig egg-bonansa av en tur.