Siljannibben & Brudalskollen - Porsgrunn (18.03.2024)

Endelig årets første fottur hvor jeg hovedsakelig skulle gå på barmark. Og da måtte jeg sørover, til sørlige Vestfold eller Telemark. Jeg valgte ut en kort tur for å ta det rolig og pent, og fant ut at Siljannibben virket som en fin start på fottursesongen.

Etter kjøreturen fra jobben i Oslo parkerte jeg til slutt ved krysset hvor det går en vei til Øgården, litt sør for Norddal. Derfra ruslet jeg først på hovedveien nordover til Norddal hvor det tar av en traktorvei som går oppover vestsiden på Siljannibben. I starten var traktorveien noe gjørmete, men takket være frost på natta var det ikke altfor sølete. Og siden det var mest skyet klarte heller ikke sola å tine opp bakken noe særlig denne dagen.

© Nils Haugene

Men i alle skyggepartier lå det igjen snø i traktorveien, og fra ca 175 meters høyde var det stort sett sammenhengende snøvandring der stien gikk. Bortsett fra selve toppområdet på Siljannibben, fra de svære kampesteinene og opp, hvor det hovedsakelig var bart. Men snøen som lå var temmelig fast og veldig fin å tråkke på, og i nedoverbakke var det lettere å gå på snødekke.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Siljannibben (261) kunne by på ganske bra utsikt, og spesielt noen få meter fra selve toppunktet. Jeg skrelte en appelsin og tok noen minutters pause der oppe før jeg fortsatte videre.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Enda bedre utsikt var det fra Brudalskollen (241), som er nokså flat på selve toppunktet, men også har stup mot sør slik som Siljannibben. Fra den retningen jeg kom fra virket Brudalskollen nesten fryktinngytende der den steg steilt til værs bak trærne. Den så jo ubestigelig ut fra den kanten jeg gikk mot toppen. Men den er lettere fra vest, og grei den veien jeg gikk ned. På veien opp valgte jeg riktignok en brattere rute enn nødvendig, men det er jo litt gøy også å finne ut om det er mulig å komme opp der man prøver. Største hinderet mange steder er trær som har veltet, eller tett buskas og greiner som sperrer.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På Brudalskollen (241) gikk jeg ut mot det loddrette sørstupet, hvor det var uhindret sikt mot sør og vest. Veldig fint der oppe! Etter en liten pause begynte jeg på returen, hvor jeg altså først gikk mot vest/nordvest og holdt meg på vestryggen, før jeg svingte ned mot en snødekt skogsbilvei/sti. Denne veien ble fulgt tilbake til traktorveien jeg benyttet under oppstigningen, og deretter samme vei ned til bilen.

© Nils Haugene

Selv om jeg gikk en del på snø i løpet av turen, var det veldig godt å kjenne barmark under sålene igjen også. Jeg kunne nok fint han rukket en liten tur til før kjøreturen hjem til Lier, men jeg orket ikke stresse med det og ville heller treffe de hjemme før de la seg.

I disse områdene jeg nå hadde gått burde jeg egentlig smi mens nettene er kalde, for det går ikke lenge før den helv... flåtten begynner å røre på seg. Så håper frostnettene varer litt til utover.