Med Øyvind Brekke til Polens høyeste, i "Øyvindvær" (30.09.2014)

At vi skulle få et slikt fantastisk vær på Polens tak, var mer enn vi kunne tro var sant! Kjørte alt kl 7.15 fra hotellet i Zakopane, og parkerte i Slovaka ved Strbske Pleso rundt 1t 15min seinere. 6€ for å stå en dag her - se det var mer vestlige priser, ja.

Jeg hadde gps-sporet til mortenh (Morten Helgesen) på gps-min, så jeg tenkte knapt på skilt, merking og farger, og kunne cruise oppover på hans spor. Tok en god frokostpause så snart vi var oppe i litt sol. Først et godt stykke nordover og med begrenset stigning, før vi tok av på rød steinlagt sti opp mot NØ. Her ble det brattere, og allerede nå hadde vi nærkontakt med toppen. Sola varmet deilig, men i skyggepartiene var det meget kjølig.

Vi holdt jevn moderat fart, og tok igjen folk hele tiden. Innunder et kjettingparti fryktet vi for stor-kø, da det var tjue-tretti folk foran oss. Men til alt hell hadde alle tatt en liten pause, så vi suste forbi og lett opp partiet, og nådde snart hytta Chata pod Rysmi. Her lå snøen sammenhengende, og jeg måtte etter hvert ha en ørliten pustepause - var det høyden som virket litt inn også? Sola steika, og vi nøt livet. Praten gikk hele tiden lett, og omgivelsene var storslagne!

I skaret mellom Rysy og Vysoka kunne vi i alle fall slå fast at noe forsøk på Vysoka etterpå var fåfengt på dette føret, uten sikringsmidler av noe slag. Vi forlot tråkket mot slutten, og klyveklatret heller rett opp på en egg til høyeste punkt. Her satt vi i fred og ro i nesten en time og så tretti meter bort på "fuglefjellet" like i vest, som var noen meter lavere, og høyeste punkt i Polen. Vi hadde brukt 3:30 til toppen, akkurat som jeg hadde spådd at vi kom til å bruke. Dette var godt under tidene som anslås på kartet, men så har det blitt en vane å regne drøyt halve tiden på avstandene her i Tatra i forhold til tidene på kartet her.
Video fra toppen:

Endelig mannet vi oss opp til å menge oss med folkemengden og røykerne, og fikk så vidt stått på høyeste punktet i trengselen, før vi kjapt tok noen bilder og satte kursen nedover igjen. Vi tok oss god tid, og tok gode pauser i sola på vei ned, men nå begynte så smått noen skyer å komme. Praten gikk lett og en mengde nye turplaner ble generert, før vi nådde bilen etter 8t på tur.

Da vi kom ned på hovedveien, så vi en politikontroll i den retningen vi ikke skulle. Kort tid etterpå, etter å ha kjørt inn og ut av små tettsteder, løp plutselig en politimann ut i veien og ba oss om å stoppe. "documents, please..." Jammen hadde de fartskontroll her også, ivrige karer! Jeg hadde gjort meg skyldig i lovbrudd i Slovakia, da jeg hadde kjørt i 65 i 50-sona. Han måtte bøtelegge meg. Jeg var spent på størrelsen på boten, og så for meg tusenlapper ryke. Derfor måtte jeg anstrenge meg for ikke å smile, da han krevde 20€ i bot (160kr). Øyvind hadde heldigvis noen eurosedler liggende, og vi betalte fornøyd og cruiset videre i vår polske leiebil. Det tapet var til å bære.