Aitana, majesteten på Costa Blanca - fin tur! (09.01.2020)


Turtype Fjelltur
Turlengde 3t 30min
Distanse 11,5km
Høydemeter 668m
GPS
Bestigninger Penya Alta - west (1503moh) 09.01.2020 11:08
Aitana (1557moh) 09.01.2020 12:33
Penya Alt (1505moh) 09.01.2020 13:21
Penyo Rapel (1209moh) 09.01.2020 14:12
Andre besøkte PBE'er Aitana - trail from NE (1035moh) 09.01.2020 11:08
Pas de la Rabosa (1475moh) 09.01.2020 11:08
Font De Partagat (1030moh) 09.01.2020 11:08

Jeg hadde lest at turen på Aitana var en fin tur, med litt småklyving gjennom et trangt pass. At toppen også var høyest på Costa Blanca, gjorde den ekstra interessant for meg. Google maps ledet meg med sin kunstige intelligens gjennom åletrange gater i Benifato, mens alle parkeringssensorer på bilen hylte og pep. Dette kunne vært unngått ved heller å ha kjørt gjennom Benimantell, og komme til avkjøringa for Font del Partagat fra nordvest.

Bratt asfaltert og ganske hullete vei opp til parkeringa, som så vidt lå i sol. Det var 6-7 grader her i skyggen, og heldigvis hadde jeg med litt ekstra varmt tøy fra Norge.

Stien starter fra perkeringa ved Font del Partagat, som kan by på drikkevann.
Stien starter fra perkeringa ved Font del Partagat, som kan by på drikkevann.

Først på vei, som snart bød på klink-is! Stønn, det var jo dette jeg hadde reist ifra!

Klink-is på veien i skyggen! Det hadde jeg ikke ventet meg. Heldigvis ikke lange strekket.
Klink-is på veien i skyggen! Det hadde jeg ikke ventet meg. Heldigvis ikke lange strekket.
Gikk dessverre den del i skyggen oppover. Sikkert deilig om sommeren, men litt kjølig nå.
Gikk dessverre den del i skyggen oppover. Sikkert deilig om sommeren, men litt kjølig nå.

Et sted dukket det opp en vei, men det var tydelig merket en sti, som jeg heller fulgte. Veien var privat, så man skal nok styre unna den, ja. Jammen var det folk ved huset/hytta/setra der borte også!

Det bratner en del til ved Pas de la Rabosa.
Det bratner en del til ved Pas de la Rabosa.

Da jeg nærmet meg passet, så jeg at den merka ruta gjør en betydelig omvei. Jeg så også en steinvarde og et tråkk, som lot til å være en uoffisiell snarvei. Denne var også synlig på gps-en min, som hadde et gammelt kart over Spania. Jeg vurderte å ta snarveien, men ønsket også å få med meg klyvinga i passet, så det ble til at jeg valgte den offisielle ruta opp.

Like før Pas de la Rabosa, markerte en steinvarde en uoffisiell sti opp mot toppen. Den er garantert kortere, men da mister en "moroa" i passet.
Like før Pas de la Rabosa, markerte en steinvarde en uoffisiell sti opp mot toppen. Den er garantert kortere, men da mister en "moroa" i passet.

I selve passet måtte hendene så vidt tas i bruk, da man skal igjennom to trange passasjer. Det er ikke spesielt utsatt, men kjekt uten en diger ryggsekk i alle fall.

Den trange kløfta, slik man møter den når man kommer nedenfra.
Den trange kløfta, slik man møter den når man kommer nedenfra.
I passet.
I passet.
Siste hindring i passet; gjennom sprekken, og ut i sola på andre siden.
Siste hindring i passet; gjennom sprekken, og ut i sola på andre siden.
Kommet gjennom passet. Ser tilbake og merker meg inngangen på stien, som forresten er greit merket.
Kommet gjennom passet. Ser tilbake og merker meg inngangen på stien, som forresten er greit merket.

Passet hadde vært moro, men like deilig var det å komme ut i strålende sol. Det var nå grei skuring opp til toppen, der militæranlegget lå.

Kommet opp på toppegga, der radarkuppelen ruver.
Kommet opp på toppegga, der radarkuppelen ruver.

Stien stoppet, og jeg fortsatte på et tråkk langs doble piggtrådgjerder, for å komme så nær toppunktet som mulig.

Så langt, men ikke lenger. Skulle tro det var NATOs hovedkvarter som lå her oppe, etter kvaliteten på sikringen å dømme.
Så langt, men ikke lenger. Skulle tro det var NATOs hovedkvarter som lå her oppe, etter kvaliteten på sikringen å dømme.
Flere enn meg som har fulgt de 300 meterne med piggtrådgjerde bort mot høyeste punktet, som likevel ikke kan nåes.
Flere enn meg som har fulgt de 300 meterne med piggtrådgjerde bort mot høyeste punktet, som likevel ikke kan nåes.
Doble gjerder!
Doble gjerder!

Tok en god matpause oppi sola og nøt tilværelsen, men ikke utsikten. Piggtråd, sammen med en del skyer, var ikke på ønskelista mi.

Tok med meg noen grønne nåler på østegga, og for å få litt mer overblikk over området. Stupet ned i nord var også artig å kikke nedi i.

Tilbakeblikk fra østryggen.
Tilbakeblikk fra østryggen.
Oversikt over passet, med Aitana bak.
Oversikt over passet, med Aitana bak.

Fant en snarvei i forhold til stien ned, og la også veien oppom den artige kneisende toppen med navnet Penyo Rapel, som var en enkel avstikker på umerka sti.

På returen ville jeg ha med meg den artige Penyò Rapel.
På returen ville jeg ha med meg den artige Penyò Rapel.
Tilbakeblikk på Font del Partagat fra Penyo Rapel.
Tilbakeblikk på Font del Partagat fra Penyo Rapel.

Denne turen var blitt anbefalt av andre peakbookere, og jeg stiller meg bak deres utsagn: Tross militæranlegget og "spoilt mountain", ta turen!

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.