Omtrent dette scenarioet var det som gjorde at vi falt for Romedalen som destinasjon for sommerens første telttur
Det er "sommer" på Sunnmøre, og en av de tingene jeg hadde lovet jentene mine, Amanda (7) og Alena (5), denne sommerferien var at vi skulle dra på telttur. Som sagt så gjort.
Utstyr har blitt kjøpt inn i form av telt, liggeunderlag, stormkjøkken nye sekker og diverse andre ting som trengs på slike turer. Nå var uka her som vi skal slå i hjel på hjemmebane, og det gjaldt å finne destinasjon. Jeg hadde egentlig siktet meg inn på Vallasætra i Ørsta som destinasjon, da jeghadde vært der før i forbindelse med en tur til Vassdalstinden i fjor sommer. Men så kom jeg på at der er sikkert mange som har gjort dette før, og spurte inne på Facebook-gruppa toppturer på Sunnmøre om noen hadde noen gode tips for en slik type debut-tur som dette tross alt er. Joda, vi har forsøkt å slå opp teltet på plenen, men that's it. Basert på alle de gode tipsene der så falt vi for Romedalen. Litt fordi jeg ikke har vært inn den dalen før, og litt fordi det matchet alle kriteriene (kort å gå fra bil, ikke for langt å kjøre fra Fosnavåg, fiskemuligheter etc.)
Uansett, dagen var kommet, og jentene hadde mast hull i hodet på meg om når vi skulle dra. Vi pakket ferdig (!) og gjorde oss klar til avreise etter lunch tirsdag. Som alltid så glemmer man noe i siste liten, og i dette tilfellet var det dopapir, då dermed var det å snu bilen etter 50 meter og løpe inn for å hente det. Nå er undertegnede kjent for å ha sine distré innfall når det kommer til pakking, så dette var et skummelt tegn. Menmen, det viste seg at oppe ved døra så stod fjellstøvlene mine, så der slo vi jo to fluer i en smekk. Flaks!
Da vi var kommet nesten til Ørsta kom jeg derimot på hva jeg hadde glemt, som var av den kjipe sorten. Ikke krise, men kjipt. Fiskeutstyret. Har en liten fiskebag med en teleskopstang etc, og den hadde vi glemt. Pytt, pytt. Vi gidder ikke snu nå, så vi svinger innom Europris og kjøper en billigstang. Det går greit. Alt vel, helt til vi parkerer utenfor Europris. Jeg klarer ikke skru av bilen. Jeg har en sånn moderne sak der det er nok å ha nøkkelen i lommen for å starte. Saken er at man åpenbart må ha nøkkelen i lommen for å stoppe også, og her stoppet ikke bilen. Noe som jo var sykt bra tankegang, strengt tatt, for viss ikke hadde jeg jo ikke fått start igjen. Joda. Nøkkelen, hvor kunne den ha blitt av? Joda, i døren hjemme da jeg løp og hentet dopapir, og plutselig så fjellstøvlene i det jeg skulle gå igjen.
Faen!
Da var det bare en ting å gjøre. Nemlig å snu, for å kjøre tilbake til Fosnavåg "for å hente fiskestangen". En drøy time bortkastet tid. Jaja. Ut på tur, aldri sur. Heldigvis var det fortsatt tidlig på ettermiddagen, så dette bøy ikke på problemer, bare litt intern irritasjon hos undertegnede.
Ungene slokna i bilen, og turen ut for å hente fiskestanga (og noen andre ting jeg kom på jeg hadde glemt, av typen krise: fyrstikker og parafin til stormkjøkkenet). Jaja, nå hadde vi alt i alle fall (neida...) og vi suste inn til Ørsta, inn Folladalen og endelig stod vi ved inngangen til Romedalen. Der skulle være familicamp i forbindelse med naturfestivalen i Ørsta senere i uka, men vi skulle kun ha en testtur som sagt, og jeg hadde fått et tips om en fin spot ikke så veldig langt inne i dalen.
Vi betalte de påkrevde 45 kronene i bompenger og kjørte oppover dalen. Det skuffet ikke. Ungene var storøyde både over fjell, dyr, sætrer, elver og generelt fin natur. Kolåstindmassivet lå badet i tåke på toppene så der var det svært så trolsk.
Vi fant spoten for teltet, men bestemte oss for å svippe litt lenger inn dalen på sightseeing i bilen før vi parkerte. Det var rett og slett postkortstemning! Anbefales på det varmeste!
Deretter, etter å ha snakket med litt kjentfolk oppi dalen så var det tilbake for dagens hovedgesjeft. Telting. Akkurat i det vi parkerte begynte det å duskregne, såklart, men her var vi ved godt mot.
Resten av turen tror jeg jeg forteller via bilder, og jeg vil bare si til slutt at turen var en stor suksess, til tross for at vi ikke fikk fyr på bålet pga regn, og at vi måtte spise pannekakene hjemme. Vi har alle lyst å gjøre dette igjen veldig snart.
Alena ved grind nummer to. Tror sætra i bakgrunnen heter Årsætersætra. Der beita kviger/kyr, og forklaringen jeg hadde i bilen oppover hva en sæter var ble ganske så spot on. Ikke alltid alle pappa-forklaringer er det...
Her er vi oppe i dalen og har funnet et av de mest fotograferte stedene i Romedalen. Spesielt Hallehornet med sin positur ruver. Det samme gjør såklart Romedalstinden foran, men den vises ikke like godt "igjen" på bilder som førstnevnte. Begge de toppene er for øvrig på min "to do"-liste.
Her har vi parkert litt lenger nede, like ved en liten steinrasteplass og fått bagasjen ut av bilen. Les, jeg har fått den ut av bilen. Kidsa løp av gårde i det vi stoppet for å utforske elva og diverse.
Her er vi lastet opp og klare til å gå den korte turen bort til teltplassen. Amanda ble litt fornærma fordi jeg jeg sa at de nå var "muldyrene" mine, men så ble hun glad igjen da jeg fortalte at muldyr var sterke dyr som var veldig flinke å bære.
Her er vi på vei. Der var noen litt utfordrende bekker som måtte forseres et par ganger for små føtter med forholdsvis tung bør på ryggen. Sekken til Amanda er også litt for stor, men den kan hun ha i mange år fremover, så det var litt sånn kalkulert bommert. Det blir ikke langtur ennå uansett.
Her er vi fremme ved teltplassen, og utfordringen var om vi klarte å sette opp teltet mellom kuruene som lå der. Det gikk fint, men vi fikk en faretruende nær ene inngangen i teltet, og uhellet som måtte skje skjedde såklart. Bra med en elv ti meter unna da...
Teltet ble satt opp i en fei, og det hjalp å ha tørrtrent en gang på plenen. Teltet er et romslig Hilleberg Kaitum 3GT. Det har fortelt på begge sider, noe som er perfekt i regnvær. Da trenger ingenting å ligge ute. Og god plass pluss god takhøyde inni. Et telt som skal vare i maaaaange år, forhåpentligvis.
Her er hele campen vår. Tidligere samme dag hadde vi handla inn lekre campingstoler i diskré farger som fikk plass mellom elva og bålplassen. Som vi ser er den plassert innimellom trærne, og det tenkte vi holdt farlige dyr som ulv, bjørn og kyr på betryggende avstand.
Det regnet mer nå, og etter noen mislykkede forsøk på å finne fyrved som var tørr nok til å fyre opp så gav vi opp og tente stormkjøkkenet i steden. Alena er spenna klar med steikepanna. Og før du ler, siden vi skal koke pølser, så fungerer den såklart som lokk. Det er multifunksjon når man er på tur.
Vi kasta litt stein og kikka etter krede mens vi venta på at pølsene skulle trekke. Fikk helt Brødrene Dal-stemning og jeg tenkte inni meg at her var det den ekte Storfloden jeg hadde med å gjøre.
Der satt den! Stanga holdt nesten på å knekke. Jeg kjempa i tjue minutter, men måtte til slutt gi tapt...mot ei grein på et tre på andre sida av elva. Jaja. Moro så lenge det varte!
En liten svipp tilbake til bilen for å se om vi hadde glemt kosedyrene før vi skulle finne soveposene. Det hadde vi. Sammen med de ordentlige regnjakkene...Man kan ikke huske alt heller...
Noe av det siste vi gjorde før avreise var å kjøpe nye soveposer til ungene. Sånne juniorposer. Det er jeg glad for. Tempen om natten må ha krøpet ned mot 5-6 grader ute, og inne i teltet var det 12 grader i følge GPS-klokken. JEg frøys i min pose av tynnere kvalitet, og måtte kle på meg litt ila natten. Ungene, her representert ved Alena, frøys ikke i det hele tatt og lå bare i trusa. Fornøyd med det kjøpet altså. Jeg må nok ha meg en mer robust sovepose selv. For jeg innrømmer glatt at det så mer komfortabelt ut inni der enn det det var i min pose :)
Men vi følger planen, og en overnatting var planen. Vi hadde ikke mat til mer, så dermed var det å pakke sakene og komme seg hjem. Kvigene ville åpenbart ikke la oss forlateåstedet, og de "viste vei" i sikkert 10 minutter nedover dalen før de fant det for godt å gå av veien. Jaja. Sånt er sjarmerende når man ikke skal rekke noe, og her skal vi ikke rekke noe annet enn planlegging av neste tur.
Takk for turen!
User comments