St.Austanbotntind, via sørøstryggen (30.05.2014)

Rute 124 i klatreføreren, ca 15tl á 50-60m, for det meste grad 3.

Lubben, utrent, glemt igjen fjellstøvla hjemme. Men i det minste skinner sola lenge nå i mai, det er jo en trøst.

Sov tre timer i et lemmenreir ved siden av bommen på Berdalsbandet. Startet fra bilen kl 5 og var fremme ved innsteget kl 8. Breen rett under innsteget ser sulten ut, men omgås greit på nedsiden. Husk stegjern og øks!

Dro ut ei blokk så stor som en mikrobøleovn på første taulengde. God start. Takk og lov som andremann, ellers hadde det blitt en ordentlig suser. Det har nylig gått et ras ca. to taulengder opp, så det er mye grums nederst i ruta. Raset har og gjort litt om på terrenget og vi måtte starte tredje taulengde med et buldeopptak på 5'tallet. Bjørnen var i storform og smøyg seg over som en bakgårdskatt mens jeg sto nede og heia. Strevde som f.. med å komme etter. Beina sklei av og muffintoppen var i veien. Etter ti minutter med køling måtte jeg frem med tauklemmene. For et nederlag. Grein innvendig og ville hjem igjen.

Herfra og opp til sadelen før tverrhakket var det imidlertid noen fine taulengder og humøret kom seg betraktelig.

I 5. taulengde kom en ny blokk og kappet fem meter av tauet, men nå var vi i siget. Nådde tverrhakket etter seks taulengder. Litt kilent å følge etter som andremann ned i tverrhakket, men tre meter ned til venstre går det et riss en kan heise seg ned i. Så fulgte en travers på ca.to taulengder over snødekte hyller mot venstre. Ble litt for ivrig her og tok nok opp igjen mot ryggen noe for tidlig. Renna som er beskrevet i føreren går trolig enda lenger ut til venstre, forbi snøen og nesten hundre meter fra hakket. Vi fikk i stede lagt inn en sva-lengde / bekkedieder på 5'tallet et sted. Måtte trikses litt for å komme opp her nå, men kanskje et morsomt alternativ litt senere i sesongen. Vått sva og telemarkstøvler i plast er dårlig kombo.

Etter dette tok vi en finfin skråtravers ca 40 meter ut til venstre som nok snuste på 4'er-tallet. Dette brakte oss tilbake i den renna vi skulle ha gått opp (tror jeg).

Herfra var det greit opp via renne / sva til ryggen igjen. To taulengder tok oss til rett under gullhammeren. Herfra var det rett opp ei grusete renne og et par taulengder til før vi toppet ut fem meter fra toppvarden i nydelig alpen glow.

Klokka var blitt ti om kvelden og etter et par bilder var det bare å rangle hjemover. Ligger fortsatt en del snø igjen på vestsiden av fjellet så dette gikk greit.

Her er en inntegning av ruta (ca. beskrivelse). Fra vår 10.stand så er vi nok litt ute av synk, så bruk denne med varsomhet. Generelt var det ikke vanskelig å finne veien oppover. Plenty av tak og sikringsmuligheter, men mye løst, spesielt i topp og bunn.

Og legg igjen skistøvla hjemme, det er sommer nå!