Tverrbottindane (15.09.2013)

Etter lørdagens mislykkede forsøk på Store Austanbotntinden, var tanken å ta turen oppom noen enklere topper på søndagen. To av turfølget dro andre steder, så vi var to igjen. Siden ingen av oss hadde vært på Tverrbottindane, dro vi lørdag kveld inn til Leirdalen og teltet der. Siden vi hadde stått opp tidlig for å lure Yr, var det lett å legge seg tidlig, og da kunne vi jo like greit stå opp tidlig på søndag også. Delvis i nok et forsøk på å lure Yr, siden det var meldt mer regn og vind utover dagen.

Vi teltet ved siden av veien i bånn av ryggen som går opp til den sørlige midttoppen. Våkna til relativt bra vær, pakka raskt sammen, og gikk avgårde i sju-tida. Først sti og gress oppover mot der ryggen faktisk er en rygg. Underveis møtte vi en veldig nysgjerrig røyskatt eller snømus, som løp i ring rundt oss og lurte på hva vi var for noe. Kult! Etter hvert ble ryggen smalere, tåka tettere, og ura glattere. Guideboka vi hadde tittet i kvelden før påstod det var noe lett klyving rundtom der ryggen er på sitt smaleste, men det merket vi ikke noe til. Det gikk radig unna, og vi var på toppen etter et par timer.

Inntak av toppseigmann, og raskt videre til den andre midttoppen. Her lå det en del snø, og det blåste en del. Litt nedbør/yr var det også. Flott med litt vær! Mer toppseigmenn, og videre til stortoppen. Der var det skikkelig surt, og det ble vel mitt korteste opphold på en topp så langt. Rakk en seigmann, men det var ikke mange sekundene før vi var videre. Yr hadde meldt 10 m/s vind på Turtagrø, men det var mer i kastene her oppe. Ble omtrent blåst overende stadig vekk. Men det var i det minste ikke motvind - det var en grunn til av vi tok toppene i denne rekkefølgen.

Vi trasket/skled nedover snøfylt ur til bandet sør for vesttoppene, og der var det faktisk noen glimt med utsikt over både toppene og breen. Tåka blåste litt av og på. Opp til vesttoppene herfra var det mye godt fjell, og vi var fort oppe på sekundærtoppen. Her er det en kort, men svært eksponert klatre/klyvepassasje over til hoved-vesttoppen. Helt uaktuelt å prøve usikret - i hvert fall i det været her. I stedet gikk vi litt tilbake, og ned i sørsiden. Her er det en rekke renneaktige ruter med småklyving opp til topps. Etter litt knoting fant vi en trygg vei opp, og stod på dagens siste topp allerede klokka halv tolv. Etter nok en seigmann fant vi raskt en enklere vei ned.

Deretter var det bare å komme seg helskinnet ned til dalen. Først mer glatt ur, og vi slo oss litt begge to. Så mindre ur, men i boka hadde vi lest at det var bratt, men skulle gå greit hvis man var forsiktig. Vi fryktet ekle sva. Her var det imidlertid en motorvei av en sti, og den letteste delen av hele turen...

Dermed var vi tidlig ferdig for dagen, og hev oss i bilen og skrudde opp varmen. Nå rakk vi til og med bakeriet i Lom. Ikke vanlig på en søndag! Mye turfolk og flere kjente der, tydeligvis mange som hadde droppet langtur i dag.

Så nok en gang, det blir bra tur selv om Yr sier det motsatte!

© Morten Ødegaard