Familiens første hytte-til-hytte (14.07.2022)

Vi tenkte å sove på en DNT-hytte til denne sommeren, og så fant vi to som lå såpass nærme at vi tenkte vi kunne prøve oss på familiens første hytte til hytte-tur. I tillegg var det en passelig topp bak den ene hytta, så da gikk vi for to netter der, med innlagt topptur. Litt usikker på om yngstemann ville orke det, men vi ville prøve.

Turen gikk altså først opp til Fivla. Det er en ganske lang og bratt oppoverbakke for små bein, men sakte men sikkert beveget vi oss oppover. Barna hadde egen tursekk, minsten bar kun et kosedyr (og skulle få slippe hvis han ble sliten), mens han eldste hadde en kikkert og noe drikke og sånt også. Det var litt mye kjekling dem imellom, så etter hvert gikk jeg og minsten som baktropp og pratet om Kaptein Sabeltanns siste sprell for å holde motivasjonen oppe.

Med en gang vi kom over tregrensa fikk vi flott utsikt og kunne se hytta en snau kilometer borti der. Vi lette stadig etter neste T, skremte en og annen sau, og vips var vi ved hytta. Eller hyttene, for det er to. Vi gikk for den øverste. Det var ingen andre gjester, og vi spilte spill og lagde mat.

Neste morgen spilte vi litt mer, før vi gikk opp mot Fivlanosi. Var usikker på hvor langt opp barna ville orke og gidde, men det var verdt et forsøk. Eldstemann klarte seg helt fint, mens yngstemann ble noe sliten etter hvert. Ganske nærme toppen tilsa alt at han var ferdig og burde få snu, men vi var så nærme..! Både jeg og Stina ville helt opp. Vi hadde gjort så mye på deres premisser denne sommeren, nå følte vi det var litt vår tur... Så da lokka og lurte vi med oss minstemann hele veien, selv om vi jo skjønte at det kom til å gå ut over oss etterpå... Til sammen 800 høydemeter på to dager er langt for korte bein! Og jammen klarte han det.

Litt fotoshoot på toppen, og så rakna det for minsten som var utslitt og kald. Han ble helt vrang og nekta å ta på mer klær. Jeg bar ham et stykke nedover, og da kom han seg litt, og jeg fikk etter hvert på ham litt klær og lurt ham til å gå selv. Det var noen snøfelter jeg hadde tenkt vi kunne ake ned, men minsten var fortsatt noe vrang og nektet. Så vi gikk. Men eldstegutten hadde det supergøy med å ta løpefart og ake på gummibukse-rompa. Det gikk heldigvis lettere nedover enn oppover, og når vi igjen fikk øye på hytta ble stemningen ganske bra. Etter middag slukna han minste ganske fort, mens turen tydeligvis var godt innafor for han eldste.

Neste dag gikk vi videre til Vigdalstøl. Det startet med masse nedover, men det tok sin tid for yngstemann det også når stien var såpass grov. Han fikk den tiden han ville, og igjen delte vi oss i to grupper. Etter hvert kom vi ned til stien som går ganske jevnt bortover. Vi fant en død mus! Og kviger! De var veldig skumle. Så skumle at vi ikke lenger trengte å gå og bære på billen vi hadde funnet. Vi kom oss forbi, og så var vi like ved hytta, men måtte gå en usving-omvei for å komme oss over elva der det var bro.

Hytta er et gammel sel, og av det enkle slaget. Men vi fikk oss mat og spill og en prat med bonden som hadde en av de andre selene litt ovenfor.

Siste dagen var det regnvær. Nå var det nok gåing for yngstemann, enten det var oppover eller bortover, og han var tydelig på at han ikke skulle på tur mer. Satser på at det er fort glemt, men nå var det bare en drøy kilometer bort til bilen, så det var bare å synge kaptein Sabeltann og leie ham avgårde.

Vi voksne var godt fornøyd med første hytte-til-hytte-tur, og håper det blir flere!