Laugavegur og Fimmvörðuháls (13.08.2015)
Start point | Landmannalaugar (600m) |
---|---|
Endpoint | Skógar (30m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 144h 24min |
Distance | 116.0km |
Vertical meters | 5,000m |
GPS |
![]() ![]() |
Ascents | Bláhnúkur (945m) | 14.08.2015 |
---|---|---|
Brennisteinsalda (881m) | 14.08.2015 | |
Hámundur (1,666m) | 19.08.2015 | |
Visits of other PBEs | Landmannalaugar (600m) | 13.08.2015 |
Höskuldsskáli (1,027m) | 15.08.2015 | |
Álftavatn (545m) | 15.08.2015 | |
Emstrur (480m) | 16.08.2015 | |
Hvanngil (560m) | 16.08.2015 | |
Básar (240m) | 17.08.2015 | |
Skagfjordsskáli (225m) | 17.08.2015 | |
Baldvinsskáli (920m) | 18.08.2015 | |
Skógafoss (110m) | 19.08.2015 | |
Skógar camping (30m) | 19.08.2015 |
Denne turrapporten har ligget upublisert og halvferdig i årevis. Kanskje blir den skrevet ferdig en gang, men kan nå i hvert fall legge ut det som er ferdig.
Jeg og seks venner dro til Island. I elleve dager skulle vi på tur. De fleste hadde vært der før og besøkt Reykjavík og Geysirer, så nå var planen bare fjell. Planen var ikke helt spikret, men ganske klar likevel. Det ene vi ville gjøre var å gå Laugavegur, en kjent vandrerute på 3-4 dager, og helst også utvide med Fimmvörðuháls på 1-2 dager. Hvis det passet seg sånn, ville vi gå opp på Eyjafjällajökull på veien. Det andre vi ønsket å gjøre var å besøke Skaftafell, og derfra bestige Islands høyeste fjell, Hvannadalshnúkur. Det er en krevende tur på 2000 høydemeter og brevandring, i et område med mye og ustabilt vær, så vi var forberedt på at det kanskje ikke ville gå.
Dag 1
Vi ankom Kefklavik om morgenen, og busset inn til Rykjavík. På bussentralen prøvde vi å finne ut hvor vi skulle videre. Om det var godvær ville vi dra til Skaftafell med en gang, ellers ville vi starte på Laugavegur. Vi snakket med mannen på turistinfoen, og hørte først litt om muligheter for å kjøpe mat underveis på vandrerutene. Deretter sa vi at vi ville på Hvannadalsnjukur, og lurte på om han kunne finne ut noe om forholdene. Han var rask med å svare at det var kjempefarlig, for det var tur på bre, og det var masse snøsmelting og isbroer (hæ?) og sprekker og der måtte vi ha guide og utstyr. Vi prøvde forsiktig å forklare at vi var fullstendig klar over hva slags tur det var, at det var vi utstyrt for, og vi var folk som brukte det meste av fritiden vår på å surre rundt i norske høyfjell, og to av oss var sågar guider selv i Norge. Han virka fortsatt ikke helt overbevist om at det var en god ide å gå opp der på egenhånd, men han tok nå en telefon og snakket med en sjefsguide som fortalte at det var en stund siden sist tur opp, og det kom til å bli noen dager til før været var bra nok. Dermed dro vi til Kringlan og bunkra opp mat, før vi busset til Landmannalaugar.
Landmannalaugar er en hytte og en campingplass som ligger midt ute i ingenmannsland, i et terreng som ser helt utenomjordisk ut. Vi måtte underveis bytte til en buss med litt bedre bakkeklaring, og den kjørte ut på en vei som strengt tatt bare var en forsenkning i terrenget. Flere elver krysset vi også. Vi passerte den temmelig aktive vulkanen Hekla, og etter enda en stund kom vi fram til Landmannalaugar. Det regnet sidelengs, og det hadde det visst gjort en stund, for hele gressletta var full av vann. Alle teltene stod i stedet på en grusplass. Stedet er drevet av en Ferdalands Island, en turistforening tilsvarende DNT, og består av en liten hytte for overnatting, teltplassene og et sanitærbygg. I tillegg er det to busser som utgjør "Mountain mall" og selger litt mat og snacks, og det er en naturlig varm kilde man kan bade i. Hyttene på denne ruta er visstnok gjerne fullbooka lang tid i forveien. Men vi skulle bo i telt, og fant oss noen plasser mellom alle vanndammene. Plugger funka ikke i grusen, og alle store steiner i nærheten var opptatt, så det ble noen runder med bæring. Vi spurte hvordan forholdene på Laugavegur var, og fikk til svar at det var storm på neste hytte, hvor det dessuten fortsatt lå snø. Det var ikke bare i Norge det var uvanlig mye snø dette året. Det gjorde også at det var mye vann i elvene vi skulle vade. Ruta var stengt neste dag sa de. Tror ikke de faktisk kunne nekte folk å gå avgårde, men de gjorde så godt de kunne, og lurt var det, for det var mange forskjellige slags folk som ville på tur, og det så ut som turerfaringen var ganske varierende. På kvelden badet vi i den varme kilden, i det ellers ikke så varme været.
Dag 2
Dagen etter måtte vi uansett gå på dagstur ved Landmannalaugar, siden vi ventet på sjuendemann som ble en dag forsinket på grunn av en begravelse. Vi valgte å gå opp på Blánjukur, som ligger rett ved campingen. Veldig anderledes terreng enn vi har i norge, med digre berg av sand, og knallsterke farger. Bare synd det regna sånn, for det ble vanskelig å ta bilder uten å få masse vann på linsa! Jeg og Angjerd gikk likevel med kameraene framme, for de var værtette og skulle tåle såppass. Det skulle vi angre på... Vel oppe på toppen så vi at veien ned på andre siden førte til elvekryssing, og vi så noen vade. Ikke alle var så veldig gira på det, men det er jo alltid morsomere å gå en runde, så vi endte med å gå dit hele gjengen. Godt var det, for vi fant et en rute hvor vi klarte å hoppe og steingå, så vi slapp å ta av skoa. Videre gikk vi opp til et sted det kom masse røyk opp av bakken. Kult! Bak der lå Brennisteinsalda, og jeg ville opp dit også. Litt på grunn av navnet. Det gjorde vi. Der var terrenget helt anderledes igjen, med rød sleip leire på bakken. På vei tilbake gikk vi gjennom et lavafelt hvor landskapet nok en gang var helt forskjellig, og en dal hvor alt var svart med et grønnaktig skjær. Et besøk ut hit kan anbefales for alle som er på Island!
Det var faktisk ganske mange som var på dagsbesøk her. Flere titalls busser dukket opp i løpet av dagen. Men det var ikke alle turistene som var helt beredt på å være ute i islandsk natur og vær. Service-bygget var stappfult av folk som bare stod og venta på at bussen skulle dra hjem igjen...
Dag 3: Landmannalaugar over Hrafntinnusker til Álftavatn
Vi stod opp tidlig, og gjorde oss klare til å gå på tur. Den første etappen går opp til hytta ##### på Hrafntinnusker. Den neste går ned Álftavatn. Begge er på rundt 12 km, så vi ville gå dem på én dag. Når resepsjonen åpnet sa de at det var en del vind og snøvær på Hrafntinnusker fremdeles, men nå gikk det an å gå dit så lenge vi var forberedt på at merkingen ikke var synlig. Vi hadde jo GPS-er, så det var ikke noe problem. Vi spurte om elvene, og fikk til svar at de kunne være dype nok til å gå langt oppå hofta. Jaha... Vadingen første dag var uansett ikke før helt på slutten.
Vi gikk avgårde, forbi Brennisteinsalda og videre oppover. Landskapet var goldt og øde, med felter av snø her og der. Og rundt om kring var det rykende hull i bakken og bekker med glovarmt vann. Ganske utenomjordisk. landskapet ble etterhvert til ganske kjent snø.
....
Dag 4: Álftavatn til Emstrur
Dag 5: Emstrur til Þórsmörk
Dag 6: Þórsmörk til Fimmvörðuháls
Dag 7: Fimmvörðuháls til Skógar via Eyjafjallajökull
User comments