Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Peakbook-Friends

aask
aask
GunnarK
GunnarK
avatar
Pål
Tomis
Tomis
heidim
heidim
jesperstokke
jesperstokke
Garm
Garm
waaktaar
waaktaar
askogvoll
askogvoll
LeahEmilie
LeahEmilie
avatar
SveinHarald
Hannes
Hannes

Collected lists

Show all collected lists

Facebook

Freycinet

Date:
25.11.1999

Den påfølgende dagen satt vi nok en gang i en buss, denne gangen i retning nordøst, til kystnasjonalparken på Freycinet halvøya.Med lokal buss kom vi oss det siste stykket forbi den søvnige ferielandsbyen Coles Bay og ut til nasjonalparkgrensen ved Parsons Cove hvor veiene slutter og stiene begynner. Sekkene våre hadde ikke vært så tunge som nå på noe tidspunkt under turen. Freycinet halvøya har et meget tørt klima og det kan tidvis være vanskelig å finne vann, så vi hadde fylt opp sekkene våre med hele 10 liter vann (det virker kanskje mye, men vannet forsvant ganske fort i denne varmen!). Det var to muligheter hva veivalg angår i starten. Hazard Beach Track følger kysten på vestsiden av halvøya over en strekning på ca. 5 km til Hazards Beach, mens Wingelass Bay Track >>>

Map    

Tasmania 1999

Date:
18.11.1999

Rett før vi ankom hadde det snødd slik at i begynnelsen av den uken vi gikk var toppene alle hvite, som f.eks. den fra nasjonalparksenteret i Cynthia Bay, godt synlige Mt. Olympus (1449 moh på bilde til høyre). Omtrent kl. 12 den 18. november forlot vi Cynthia Bay. Vi droppet båten som traffikerer Lake St. Clair for å spare litt penger samtidig som vi ville gå absolutt hele turen. Med tunge sekker (alle våre ting for den hele 5 ukers ferien, mat for 1 uke og vann for 1 dag) og et typisk godt starthumør la vi i vei.. Etter å ha studert kart og rutebeskrivelser i Lonely Planet sin reisehåndbok, bestemte vi oss for å gå en alternativ rute opp Cuvier Valley i steden for den vanlige ruten langs Lake St. Clair. Til å begynne med trodde vi det var et klokt valg. Stien gikk smal, men tydelig >>>

Map