Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Lister jeg samler etter

Facebook

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Dato:
09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Kart    

Soleibotntinder

Dato:
16.07.2003

Vi hadde planlagt denne turen ei tid. Å stå på toppen av Store Soleiebotntind mens kveldssola satte sin glødende spotlight på Hurrungane var noe vi trodde kunne bli en stor opplevelse. Etter å ha avlyst turen en uke tidligere reiste vi rett fra jobb denne onsdagen. Jeg var nettopp kommet tilbake fra en todagers tur inne ved Gjendebu og hadde pådratt meg et par leie tågnagsår, og var spent på hvordan denne turen skulle forløpe, men prøve - det ville jeg. Etter å ha blitt ristet godt, på den mildt sagt humpete veien fra Årdal i retning Turtagrø en halvtimes tid var vi fremme. Enkelte truende bygeskyer hang rundt oss, men sola så ut til å være den dominerende kamphanen. Å putte føttene i de stive støvlene var smertefullt, og det var med litt stiv og haltende gange turen begynte. >>>

Kart    

Nørdre Soleibotntind

Dato:
06.07.2003

Etter gårsdagens tur over Austabotntindtraversen var stemningen litt mer variert. Pål hadde vonde knær, Henrik hadde fått nok for en stund av luftige turer og jeg var sliten etter gårsdagens tur. Tor Erik måtte skuffet konstatere at det ikke var stemning for å bestige Store Skagastølstind som planlagt. Som alternativ foreslo jeg Nordre Soleiebotntind. Pål ville ikke være med, Henrik ville være med til Lauvnostinden og Julia ville rusle en tur for å ta noen bilder å slappe av litt. Vi parkerte på det høyeste punktet ovenfor Turtagrø og ruslet rolig innover flatene mot nordvestryggen på Lauvnostinden. Det var et flott og absolutt avslappende terreng å gå i. Slitet tok først til en 2-3 km senere da vi tok fatt på ryggen opp. Julia forlot oss her, mens jeg, Tor Erik og Henrik >>>

Kart    

Austanbotntindtraversen

Dato:
05.07.2003

Vi reiste fra Skrautvål litt over syv om morgenen i en fullastet bil med fem personer (foruten Julia og meg var det bror min, Tor Erik og to av hans kamerater; Henrik og Pål) og tilhørende utstyr. Julia skulle gå en tur på Store Soleiebottind, mens resten av oss skulle forsøke å gå Austabottraversen. Som under det mislykkede forsøket et år tidligere startet vi i retning Sørtoppen. Sommerlig kledd, i kortbukser ruslet vi rolig oppover mot skardet nord for Lovardalsnosi. Her møtte utsynet mot Austabottmassivet og Austabottbreen oss. Det kriblet litt i magen, dette skulle bli spennende - den første litt mer luftige fjellturen i år. Fra skaret bar det på skrå nedover et stykke til botnen under breen. Vi stoppet ved en smeltevannsbekk og fylte opp det som var av vannflasker. Det >>>

Kart    

Gravdalstinden

Dato:
02.06.2003

Sammen med O.M.Fossli reiste jeg fra Skrautvål i retning Sognefjellet ved 21 tiden søndag kveld. Mens andre gikk til sengs før en ny arbeidsuke parkerte vi ved Fantesteinen, Sognefjellsveiens høyeste punkt, 1434 moh. Etter en del pakking og skifting var vi endelig klare til å ta fatt på den relativt greie oppstigningen til Smørstabbreen. En lang rekke advarsler mot breene i bl.a. Jotunheimen denne vinteren gjorde at vi valgte å gå et stykke til høyre for breen. Til tross for at et skylag var i ferd med å trekke innover Jotunheimen var det en herlig stemning, ikke spesielt kaldt, vindstille og overhodet ikke mørkt selv om klokka var nærmere halv ett. Stille var det heller ikke: Fjellrypene kurret på hverandre rundt om på de snøfrie haugene i den lyse sommernatta. Uansett hvor mye >>>

Kart    

Falketind-Stølsnostind

Dato:
24.08.2002

August 2002 brakte med seg utrolig mye flott vær og selv om det ikke var planlagt noen fjelltur klarte vi ikke å sitte hjemme denne frilørdagen uten å reise på tur. Været var meldt bra og hvem visste når det igjen ville dukke opp en fridag med godvær? Vi bestemte oss dagen i forveien for å stå opp riktig tidlig slik at vi ikke ville komme for sent tilbake. Vi skulle tross alt pakke foran Danmarksferien vår etterpå og reise på søndagen. Kl. 03.00 ringte vekkerklokka. Halt svimeslåtte gikk det 20 minutter før vi kom oss på beina og litt over kl.4 satt vi i bilen på vei fra Fagernes til Tyin. Natten var vidunderlig. Ikke en sky på himmelen. Stjerner og en nesten full måne. Vinden glimret også med sitt fravær. Lite trafikk på denne tiden av døgnet gjorde kjøreturen til en >>>

Kart    

Uranostindtraversen

Dato:
18.08.2002

Etter en lenge planlagt og mindre vellykket ferie i Hurrungane, følte jeg et stort behov for å få utrettet noe i det fine været som hadde ligget over sør Norge ganske lenge. Etter en rolig lørdag stilte jeg vekkerklokka på halv seks. Sekken var allerede pakket så det tok ikke lange tiden før jeg satt i bilen på vei mot Tyin. Været hadde jo sett så lovende ut kvelden i forveien. Det samme hadde alle værmeldingene gjort, men den gang ei: Disen lå tjukt og i Jotunheimen lå det attpåtil lave skyer rundt på de forskjellige toppene som hvite kladder. Jeg krysset fingerne og håpet en stigende sol ville få skyene til å forsvinne. Det var lite trafikk så tidlige på morgenen og det gikk forholdsvis fort. Veien fra Tyinholmen inn til Koldedalsvatnet var fikset litt på siden vi var >>>

Kart    

Austanbotntinden S2

Dato:
13.08.2002
Turtype:
Alpin klatring

Etter en ventedag på Fagernes med vedvarende regn og tåke skulle endelig årets Hurrunganeferie ta til. Vi var tre stykker som reiste fra Fagernes tidlig tirsdag morgen; Morten, Tor Erik og Anne Cathrine. Tunge skyer hang lavt over Tyin og senere langt ned i fjellsidene når vi kom til Årdal. Med andre ord en ikke alt for oppløftende start, men vi satset på at det skulle bli letter utover dagen. Vi kjørte veien mot Turtagrø til like forbi bommen (der man normalt parkerer ved bestigning av Store Austabotntind) og forsvant snart opp i en tåkesky. Vi holdt etterhvert noe mer mot høyre og kom ned i botnen nedenfor Austabotnbreen via et skard. Etter en god drikkepause ved noe vi antok var siste bekk før toppen bega vi oss opp en steinete rygg inntil vi befant oss på selve sydryggen. Vi >>>

Kart    

Stølsmaradalstinden

Dato:
27.07.2002

Det var helg, været så ut til å bli bra og vi funderte på hva vi skulle finne på. Jeg og Julia hadde ikke vært på topptur sammen denne sommeren ennå, så vi ville gå på topptur, men hvor? Jeg hadde lenge hatt lyst til å gå innover mot Hurrungane fra syd, og vi bestemte oss for å prøve på den litt bortgjemte Stølsmardalstinden. En av de lettere toppene i Hurrungane, men med en lang anmarsj, i alle fall på sommeren. Vi stod opp tidlig og kjørte i retning Årdal. Skyer befant seg imidlertid på alle mulige steder hvor meterologene hadde sagt at de ikke skulle være, og humøret sank noe. Mellom Årdal og Turtagrø går det bomvei, pengeinnkrevningen skjer på toppen slik at alle som skal på dagstur mindre enn halve veien slipper å betale. Det nøt vi godt av denne dagen. Vi parkerte >>>

Kart    

Store Ringstinden

Dato:
17.05.2002

Vi hadde allerede spikret vårskitur denne helga en god stund og forventningene ble ikke akkurat mindre da metereologene klistret en stor sol på kartet over sydnorge. Vi var derfor litt skuffet da vi kjørte nordover Valdresflya med tunge skyer hengende nedover Tjørnholtind og Besshø. Nordover mot Vågå lysnet det imidlertid litt og i Lom skant sola. Her møtte vi broren min, Tor Erik, som kom ned fra Trondheim. Klokka var bare litt over 8, så vi hadde utnyttet morgenen ganske så godt. Det ble tid til en liten frokost i Lom før vi kjørte videre mot Sognefjellet. På Sognefjellet var så godt som alle skyer fordunstet og toppene var pudret med et godt lag nysnø. Bare i Hurrungane hang det igjen en god del tunge skyer. Vi satset imidlertid på at også disse skulle fordunste og kjørte >>>

Kart