Nordre Gluptinden

Date:

09.05.2002

Suletind

Date:

24.03.2002

Etter en natt i teltet som ikke ble så kald som fryktet kom morgenlyset igjen sigende innover fjellet. Et raskt blikk ut av en åpen flik i teltduken gav følgende uønskede informasjon: Himmelen var dekket av skyer, og det så langt mindre lyst ut enn kvelden før. En fraværende sol gjør at man får utrolig god tid i soveposen om morgenen, men omsider etter et par timer med somling i teltet og pakking av utstyr var vi klare for en ny dag på tur. Det beste av alt var sogar at skylaget i mellomtiden hadde begynt å fordunste. Som dagen før lot vi sekkene stå igjen ved Sulebu før vi fulgte kvisteløypa i lett terreng inn mot Suleskardet. Det var ganske mye folk som gikk innover her, helt ulikt gårsdagen da vi var helt alene det meste av dagen. Skiføret var fortsatt av den drømmeaktige >>>

Tafjordfjella høst 2001

Date:

22.09.2001

Tafjordfjellene var valgt for årets høsttur og etter mye dårlig vær hjemme i Valdres i september så det ut til at vi skulle ha hell med været. I stråelende solskinn gikk vi inn til Pyttbua denne lørdags formiddagen. Ei dugnadsgruppe fra Ålesund Turistforening var i gang med malerarbeide ved hytta, ellers var det rolig her inne i fjellet. Vi storkoste oss i solveggen på hytta med flott utsikt mot den vakre Karitinden (1982 moh) før vi i 15 tiden startet i retning toppen. Til å begynne med fulgte vi umerket, men tydelig sti. Over elva som vi hadde forberedt oss på å vade lå det en flott lettmetallsbro så det ble ikke noe fotbad på oss. Vi forlot etterhvert stien og gikk vår egen vei i retning Putteggenden. Det gikk tungt til vi var oppe på fjellryggen på drøyt 1500 meter. >>>

Snøhetta Vesttoppen

Date:

15.09.2001

Dette var dagen vi skulle komme opp på den utilgjengelige Hettpiggen. Tidlig lørdag morgen hentet vi bomkort i vakta på Hjerkinn skytefelt og kjørt inn til Snøheim. Allerede i 1300 meters høyde omsluttet tåka oss, og det var skumringsmørkt oppe ved Snøheim. I tett tåke, med sekkene fulle av klatreutstyr, la vi på vei innover mot Snøhettamassivet. Vi fulgte den merkede stien opp mot Vesttoppen uten å få med oss stort mer enn at det gikk oppover. Et kort øyeblikk kunne vi ane konturene av Istjernet før vi for alvor gav oss i kast med ryggen opp mot toppen. I ca. 1700 meters høyde ble nysnøflekkene hyppigere og på det store platået i rundt 1900 meters høyde ble snøen dominerende. Etter ca. 2 timer var vi på Vesttoppen. Ryggen hadde vært bred å slak hele veien, men akkurat >>>

Trollsteinkvelven

Date:

15.08.2001

Denne fri-onsdagen i august bestemte jeg meg for å benytte til en topptur. Jeg forlot Fagernes ved 8 tiden og vendte nesen nordover. Planene var å fylle bensin på Beitostølen, men på grunn av opptatte pumper droppet jeg det og kjørte videre på kvart tank. Etter å ha humpet og ristet innover den forholdsvis dårlige bomveien fra Randsverk til parkeringen ved nasjonalparkgrensa i Veodalen i nesten en hel time kunne jeg ved halv elleve tiden endelig begynne turen. Det var et tungt skydekke, solfritt og regnfritt med en frisk (veldig frisk) bris da jeg startet. Jeg skar vestover opp fjellsiden gjennom vierkratt, enebærbusker og lignende vegetasjon og opp til flatere terreng ovenfor Bergenussa. Jeg siktet meg inn på sydøstryggen til Østre Trollsteinhøe (2090 moh). Like ved bekken som kommer >>>

Juvasstur

Date:

21.07.2001

Etter en drøy tur dagen før ville vi ta det mer med ro denne dagen. Julia hadde ikke vært på Juvasshytta før og jeg hadde ikke vært der siden jeg barn så det syntes å være et flott utgangspunkt for en lett topptur. Ved Raubergstulen rynket vi litt på nesen over en bomavgift på 70 kr. før vi fortsatte opp den fortreffelige veien som tok oss så høyt det går an å komme med bil i Norge. Dagens første mål, Kjelhøi, lå rett fremfor oss i det vi rundet Juvasshøe. Vi kjørte forbi Juvasshytta og videre til sommerskisenteret ved foten av Vesljuvbreen. I motsetning til breen inne i Kjelen var omtrent ikke råd å se verken blåis eller sprekker på Vesljuvbreen. Det er også sikkert derfor den egner seg så godt til sommerskikjøring. Været var mindre fornøyelig enn gårsdagen. Tåkeskyer >>>

Mjølkedalstinden og Skarddalstinden

Date:

20.07.2001

Vi hadde ordnet oss fri denne fredagen og var alt reist opp til Leirdalen i et tungt overskyet vær kvelden før. Vi våknet opp til et minst like trist vær fredag morgen, men fikk truet oss i gang med dagens gjøremål. Kulda gjorde frokosten til en rask forteelse, og skyene som hang tung nedover Skagsnebb og Jervfonn var ikke akkurat inspirerende for en lang topptur inn i hjertet av Jotunheimen. Vi pakket sammen teltet og kjørte opp til Leirvassbu og la i vei med en svært lett oppakning i retning Olavsbu. Det så ut til at vi hadde hellet med oss, og været ble stadig bedre. Kyrkja tittet snart frem fra skylaget, og Tverrbytthornet fulgte etter like etterpå. Etter en rolig stigning opp til Høgvaglbandet gikk det fort radig unna. Stien mot Olavsbu er utrolig flott lagt gjennom steinura >>>

Skarvflytur

Date:

08.07.2001

Leirungstind-Knutsholstind

Date:

07.07.2001

Første helgen i juli var satt av til topptur. Det var tre av oss som med tung opp-pakning gikk inn til den såkalte tyskerplassen ved foten av Munken i Leirungsdalen. Lørdag morgen våknet vi til et lettskyet vær. Toppene innover i Leirungsdalen var innhyllet i et skydekke, men innimellom skinte sola, og det så ikke så værst ut. I tillegg hadde vi værmeldingen på vår side denne dagen så vi var ganske optimistiske da vi la i vei innover langs sydsiden av Leirungsåi med kurs mot Vestre Leirungstind. Det hadde vært mer snø enn normalt i denne delan av Jotunheimen og etter å ha krysset Leirungsåe på ei snøbru rett nedenfor den første (og største) av Leirungsbreane gikk vi nesten sammenhengende på snø inn til foten av Vestre Leirungstind. Snøen var stort sett fin å gå på, >>>

Kvitingskjølen fra NV

Date:

10.06.2001

En rekke ganger hadde jeg sagt til meg selv at jeg burde ta en tur til Kvitingskjølen, Jotunheimens "glemte hjørne", for de fleste. Men aldri var det blitt noe av før denne junisøndagen. Været så bra ut kvelden før og jeg bestemte meg for å sette vekkerklokka på et så uvennlig tidspunkt som 04.30. Til min egen overraskelse reagerte jeg sogar når klokka ringte, og en time senere befant jeg meg i bilen, med fjellstøvler, skistøvler og ski i tillegg til en sykkel. Det var bare 10. juni og jeg var usikker på hvor langt man kunne kjøre på stølsveien fra Garmo så jeg garderte meg med en sykkel for å unngå en undøvendig lang anmarsj. Det var en helt nydelig morgen. Himmelen var knallblå. Det er en spesiell stemning tidlig om morgenen, spesielt på en søndag - så fredelig. Det >>>