Høgvagltur

Date:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Sjogholstinden

Date:

20.07.2003

Brutalt ringte vekkerklokka kl. 5 søndagsmorgen. Først ombestemte vi oss, og ville sove videre, men vissheten om det fine været på baksiden av persiennene gjorde dette umulig. Klokka halv 8 stod vi turklare på parkeringen ved Fondsbu. Det var en nydelig dag, fortsatt nokså rolig rundt hytta og sol fra en skyfri himmel. Med lette dagstursekker fulgte vi stien i retning Olavsbu opp langs Mjølkedøla. En del myrområder og litt mygg var det eneste negative, ellers var det bare helt herlig å rusle innover her i den friske morgenlufta. Denne julimåneden var særdeles varm - fonner, skavler og breer var fullstendig dominert av blåis eller skitten fjorårssnø, noe som gav landskapet et litt goldt preg, og ikke det normale, snøfriske inntrykket som man ellers ofte får i Vestjotunheimen >>>

Mjølkedalstinden og Skarddalstinden

Date:

20.07.2001

Vi hadde ordnet oss fri denne fredagen og var alt reist opp til Leirdalen i et tungt overskyet vær kvelden før. Vi våknet opp til et minst like trist vær fredag morgen, men fikk truet oss i gang med dagens gjøremål. Kulda gjorde frokosten til en rask forteelse, og skyene som hang tung nedover Skagsnebb og Jervfonn var ikke akkurat inspirerende for en lang topptur inn i hjertet av Jotunheimen. Vi pakket sammen teltet og kjørte opp til Leirvassbu og la i vei med en svært lett oppakning i retning Olavsbu. Det så ut til at vi hadde hellet med oss, og været ble stadig bedre. Kyrkja tittet snart frem fra skylaget, og Tverrbytthornet fulgte etter like etterpå. Etter en rolig stigning opp til Høgvaglbandet gikk det fort radig unna. Stien mot Olavsbu er utrolig flott lagt gjennom steinura >>>

Rauddalseggje

Date:

12.08.2000

En augusthelg i 2000 ble nesen igjen vendt mot fjellet, og Rauddalseggi var målet. Med tung sekk slet jeg meg opp motene fra Eidsbugarden opp til Gravafjellet og fortsatte innover til jeg fant det passende å slå opp teltet. Ved oppslagning av teltet oppdaget jeg at jeg hadde klart det geniale å glemme teltstengene i bilen. Natten ble således tilbragt under en liten presenning. Morgenen etter våknet jeg til en skyfri himmel, og jeg kunne knapt vente på å komme meg avgårde. Litt over åtte la jeg i vei i den kjølige morgenlufta. Galdeberget, og Slettmarksmassivet med breene så ordentlig billedskjønne ut, delvis innhyllet i morgenskyer. Jeg passerte mellom de to kollene nordvest for Grøneberget før det bar slakt nedover mot Rauddalen. Dessverre begynte det å trekke opp mer og mer >>>

Visbreatinden

Date:

27.07.1999

Kyrkja og Stetind

Date:

26.07.1999

Store Urdadalstinden

Date:

17.08.1997

Det var på slutten av rekordsommeren 1997, og den ene knalldagen etterfulgte den andre. Dessverre hadde vi kun en helg til rådighet, men det var da bedre det enn ingenting. Denne søndagen var det den karakterisiske Store Urdadalstind som lokket. Siden vi hadde plassert teltet strategisk på vestsiden av Visa med tanke på gårsdagens tur til Tverråtindane måtte vi traske et stykke i gal retning ned mot Spiterstulen før vi for alvor kunne begynne på selve turen. I optimistisk tempo vandret vi oppover Visdalen. Noen hundre metere oppe i lia mot inngangen til Urdadalen bestemte vi oss for å forlate stien å gå i retning av nordryggen. Ved en kulp i Urdadalsbekken som nesten innbød til bading fylte vi opp vannflaskene før et hopp tok oss greit over elva. Opp ryggen var det til å begynne >>>