Tverrådalskyrkja

Dato:

30.09.2004

Styggedalstindane

Dato:

03.09.2004

Storen og Skagastølsryggen

Dato:

07.08.2004

Sagi mm

Dato:

03.08.2004

Julia kjørte meg ned til Svein Helge vel halv sju på tirsdagen og snart satt vi i en Passat på vei mot Tyin . Det var overraskende lite folk i denne delen av fjellet og ingen problem å få parkert der stien mot Uradalsvatnet tar av fra anleggsveien. Vi fulgte et greit drag (på tilbakeveien fant vi til og med vardet "sti" her) opp mot skard nord for høyde 1582 moh. Jeg mått en omvei ned til det vesle tjernet som var full av snø og isflak foran breen. Flotte fotomotiv tenkte jeg der Uranostindane speilet seg i deler av vannet og innerst hadde breen kalvet og etterlatt seg en dypblå isvegg, flere meter høy. For øvrig var kanten av Uranosbreen et trist syn. Tynn som ei lompe, klar til å trekke seg mange meter tilbake ved et par varme somre. De siste varme somrene har ikke sendt brefronten så veldig mye tilbake i >>>

Maradalstindane

Dato:

28.07.2004

Rauddalstindane

Dato:

04.07.2004

Kl. 03:00 ringte alarmen. "Du skal ikkje sova bort sumarnatta" heter det i sangen, men der og da kunne jeg gjerne sovet den bort, men vi karret oss på beina i den kjølige (det var frost) natta. Vi kjørte opp til Leirvassbu igjen og syklet nedover mot Gravdalen. Vi fant oss hvert vårt tjern for å ta speilbilder i soloppgangen, men gjorde raskt de samme erfaringene som noen timer tidligere, altså igjen skuffende resultater. Halv fem spiste vi frokost lenger nede i Gravdalen, satte igjen syklene og steingikk elva litt lenger nede før vi entret Simledalen med Rauddalstindane som mål. Litt morgentåke hang som et mystisk slør rundt Rauddalstindene som for øvrig lå badet i morgensol. I kombinasjon med nysnøen på toppene fikk dette det hele til å virke litt "himalayask". Ved sekstiden fikk >>>

Høgvagltur

Dato:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Steindalsnosi

Dato:

10.08.2003

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Dato:

09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Soleibotntinder

Dato:

16.07.2003

Vi hadde planlagt denne turen ei tid. Å stå på toppen av Store Soleiebotntind mens kveldssola satte sin glødende spotlight på Hurrungane var noe vi trodde kunne bli en stor opplevelse. Etter å ha avlyst turen en uke tidligere reiste vi rett fra jobb denne onsdagen. Jeg var nettopp kommet tilbake fra en todagers tur inne ved Gjendebu og hadde pådratt meg et par leie tågnagsår, og var spent på hvordan denne turen skulle forløpe, men prøve - det ville jeg. Etter å ha blitt ristet godt, på den mildt sagt humpete veien fra Årdal i retning Turtagrø en halvtimes tid var vi fremme. Enkelte truende bygeskyer hang rundt oss, men sola så ut til å være den dominerende kamphanen. Å putte føttene i de stive støvlene var smertefullt, og det var med litt stiv og haltende gange turen begynte. >>>