Tverrbytthornet

Datum:

23.08.2003

Endelig var det tid for å komme seg til fjells igjen. En helg ved Leirvassbu. Julias fot var ennå litt medtatt etter forstuelsen på Dyrhaugsryggen så det var klart at det ville bli litt mindre ambisiøse turer for hennes del. Planen på lørdagen var at jeg skulle gå ryggen over Tverrbytthorna og møte Julia før jeg fortsatte mot Nordre Semelholstinden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg la glad og fornøyd i vei, uten noen beskrivelser eller lignende å flyte på. Hadde lest noe om rapeller som kunne omgås for mange måneder siden, men det var alt. Stien mot Spiterstulen ble fulgt et stykke før jeg mente at det var på tide å komme seg oppover. Jeg peilet meg inn på en skrå linje opp mot skaret mellom Tverrbytthornet V1 og topp 1971 moh. Været var ustabilt. I dalen hadde jeg >>>

Veotinder

Datum:

18.08.2003

Veotinder og Styggehøbretinder (18.08.2003) Etter en rolig helg med huslige og dels sosiale sysler pakket jeg sekken og dro alene til fjells (atter en gang). Jeg somlet en del og var ikke inne i Veodalen før klokka elleve. Med to sekker gikk det tregt innover sykkelveien mot Glitterheim. Den ene sekken balanserte jeg på sykkelstyret mens den andre hang tungt på ryggen. Jeg pakket om og la igjen den ene sekken. Vinteren hadde vært på en kort visitt og Glittertinds sydflanke var kritthvit fra ca. 2000 meter og oppover. Jeg fulgte stien mot Memurubu / Gjendebu et lite stykke oppover før jeg krysset Hestbekken og skrådde videre oppover mot Styggehøryggen. Med fjelljoggesko ble det en utfordring å ikke tråkke over i all den løse morenemassen. Jeg tok det bevisst med ro, men likevel gikk >>>

Galdhøpiggen

Datum:

15.08.2003

Steindalsnosi

Datum:

10.08.2003

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Datum:

09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Nordre Veotinden

Datum:

06.08.2003

Dro litt tidligere fra jobben på Beitostølen i retnig Glitterheim (forferdelig vaskebrett vei inn til Glitterheim forresten). Syklet inn til Glitterheim (25 min.) ruslet deretter inn langs sydsiden av Veo og skrådde opp i skaret mot nordre Veotind. Mye stein. Lite snø. Veldig enkelt og lettgått, bortsett fra en del bratt og delvis løs ur opp mot ryggen. På ryggen var det fint å gå, men kunne gått vært mer snø for å bryte opp den evindelig steinen. 30-50 meter før toppen smalnet ryggen av. Først et kort stykke med lettgått egg / rygg før en hammer dukket opp. Følte meg veldig usikker på den. Den så ikke så vanskelig ut, men samtidig var jeg veldig usikker i det jeg var der alene. Hammeren var delt i to med en avsats på midten. Klatret først opp til avsatsen og sonderte videre. Gikk >>>

Skarvflytinder

Datum:

31.07.2003

Enda en dag med sol fra skyfri himmel. Ferie og fint vær. Akkurat slik det skal være. For siste gang kunne jeg kjøre mindre enn en time hjemmefra for å bestige nye 2000 meterstopper. Litt ovenfor Heimdalsmunnen parkerte jeg bilen og tok et dypt drag av den friske fjelluften. Utstyrt med to gåstaver og en liten dagstursekk ruslet jeg rolig innover mot Leirungsåe, der denne tar en sving rundt Raudhamran. Med unntak av et par kortere myrpartier er denne strekningen utrolig lettgått. Elva like ved veien og Raslebekken et par hundre meter lenger inne kan være litt utfordrende å krysse tidlig på sommeren under snøsmeltingen, men i dag var de uproblematiske. Rundt meg på alle kanter hørte jeg Heiloens melankolske pip. Flere var så nære at jeg vurderte å fiske frem kamerat, men vissheten >>>

Slettmarkpiggen

Datum:

29.07.2003

Været var så flott som det overhodet kan få blitt. En blå himmelhvelving som ubrutt strakte seg fra åsene i sør og opp til Jotunheimens tindeverden i nord. Jeg hadde fri, men ingen større planer var lagt. I løpet av de siste par årene har jeg blitt mer og mer målrettet når jeg reiser på toppturer. Etter hvert som listen av bestegne 2000-meterstopper har vokst, og har også drivkraften til å komplettere listen større. Dessverre har det medført at de mange toppene som ligger like i nærheten av vårt hjemsted, Skrautvål, har blitt mindre interessante, og kjøreturene for å komme til nye tinder er blitt lengre. Slettmarkspiggen var en av de få ubestegne topper i grei dagsturavstand, og da været virkelig slo til som nå bestemte jeg meg for en dagstur dit. Å stå opp klokka 6 >>>

Sjogholstinden

Datum:

20.07.2003

Brutalt ringte vekkerklokka kl. 5 søndagsmorgen. Først ombestemte vi oss, og ville sove videre, men vissheten om det fine været på baksiden av persiennene gjorde dette umulig. Klokka halv 8 stod vi turklare på parkeringen ved Fondsbu. Det var en nydelig dag, fortsatt nokså rolig rundt hytta og sol fra en skyfri himmel. Med lette dagstursekker fulgte vi stien i retning Olavsbu opp langs Mjølkedøla. En del myrområder og litt mygg var det eneste negative, ellers var det bare helt herlig å rusle innover her i den friske morgenlufta. Denne julimåneden var særdeles varm - fonner, skavler og breer var fullstendig dominert av blåis eller skitten fjorårssnø, noe som gav landskapet et litt goldt preg, og ikke det normale, snøfriske inntrykket som man ellers ofte får i Vestjotunheimen >>>

Soleibotntinder

Datum:

16.07.2003

Vi hadde planlagt denne turen ei tid. Å stå på toppen av Store Soleiebotntind mens kveldssola satte sin glødende spotlight på Hurrungane var noe vi trodde kunne bli en stor opplevelse. Etter å ha avlyst turen en uke tidligere reiste vi rett fra jobb denne onsdagen. Jeg var nettopp kommet tilbake fra en todagers tur inne ved Gjendebu og hadde pådratt meg et par leie tågnagsår, og var spent på hvordan denne turen skulle forløpe, men prøve - det ville jeg. Etter å ha blitt ristet godt, på den mildt sagt humpete veien fra Årdal i retning Turtagrø en halvtimes tid var vi fremme. Enkelte truende bygeskyer hang rundt oss, men sola så ut til å være den dominerende kamphanen. Å putte føttene i de stive støvlene var smertefullt, og det var med litt stiv og haltende gange turen begynte. >>>