Smørstabbtinder vårskitur

Date:

18.05.2002

Etter en særdeles vellykket tur til Store Ringstind dagen før var det duket for nok en dag med knall vær! Vi våknet av de første solstrålene som traff teltet vårt nede ved Bøvertun. Etter en deilig frokost på gresset utenfor teltet gjorde vi oss klare til den 10 minutter lange bilturen opp til Krossbu. Parkeringen ved brua rett nedenfor Krossbu var allerede fylt opp av biler da vi ankom litt før kl. 10 og vi måtte ta til takke med en plass i veibanen. Solkrem ble smørt inn og feller lagt på skiene før vi klatret over autovermet. Snøen var full av spor etter alle som hadde kjørt ned dagen i forveien, men nå så tidlig gikk vi lett oppe på skaren omtrent uten å etterlate oss sport på det hardfrosne og glitrende overflatene. Det gikk lett unna opp de slake oppstigningene og været >>>

Store Ringstinden

Date:

17.05.2002

Vi hadde allerede spikret vårskitur denne helga en god stund og forventningene ble ikke akkurat mindre da metereologene klistret en stor sol på kartet over sydnorge. Vi var derfor litt skuffet da vi kjørte nordover Valdresflya med tunge skyer hengende nedover Tjørnholtind og Besshø. Nordover mot Vågå lysnet det imidlertid litt og i Lom skant sola. Her møtte vi broren min, Tor Erik, som kom ned fra Trondheim. Klokka var bare litt over 8, så vi hadde utnyttet morgenen ganske så godt. Det ble tid til en liten frokost i Lom før vi kjørte videre mot Sognefjellet. På Sognefjellet var så godt som alle skyer fordunstet og toppene var pudret med et godt lag nysnø. Bare i Hurrungane hang det igjen en god del tunge skyer. Vi satset imidlertid på at også disse skulle fordunste og kjørte >>>

Nordre Gluptinden

Date:

09.05.2002

Jøkulturer

Date:

20.04.2002

Vi ankom Finse stasjon kvelden i forveien og var i grunnen overrasket over hvor mye folk som var på stedet. Ikke var det påske, og ikke var det Skarverenn, men lovende værmelding, det var det. Fredagskvelden var det nokså skyet, men jeg festet min lit til meterologene og forberedte meg på en pre-frokosttur for å få noen fine bilder rundt soloppgang oppe på breen. Ved 5 tiden snek jeg meg ut av rommet vårt og en halvtime senere skøytet jeg på skaresnøen over Finsevatnet. Ikke et vindpust, et vidunderlig morgenlys og ikke en sky over breen. Opp bakkene mot Middalsbreen måtte jeg kjempe litt mot min skrale kondisjon, men fra brekanten (med feller på) gikk det strykende oppover den slake brearmen. Enkelte isrygger og sprekkformasjoner tittet opp gjennom den ellers glatte og ubrutte snøflaten >>>

Suletind

Date:

24.03.2002

Etter en natt i teltet som ikke ble så kald som fryktet kom morgenlyset igjen sigende innover fjellet. Et raskt blikk ut av en åpen flik i teltduken gav følgende uønskede informasjon: Himmelen var dekket av skyer, og det så langt mindre lyst ut enn kvelden før. En fraværende sol gjør at man får utrolig god tid i soveposen om morgenen, men omsider etter et par timer med somling i teltet og pakking av utstyr var vi klare for en ny dag på tur. Det beste av alt var sogar at skylaget i mellomtiden hadde begynt å fordunste. Som dagen før lot vi sekkene stå igjen ved Sulebu før vi fulgte kvisteløypa i lett terreng inn mot Suleskardet. Det var ganske mye folk som gikk innover her, helt ulikt gårsdagen da vi var helt alene det meste av dagen. Skiføret var fortsatt av den drømmeaktige >>>

Høgeloft

Date:

23.03.2002

Dette året skulle vi til Tyskland i påsken, men avreise var ikke før onsdag og da værmeldingen var riktig så lovende var det ikke noe å lure på: Vi pakket sekkene og reiste til Filefjell. Vi var tidlig ute og kunne nyte morgensolen, naturen og roen nesten alene. Uten å vite om de flotte skiløypene som strekker seg fra Filefjell og inn til Sulebu valgte vi kursen etter mottoet: Rett luftlinje er det beste. Vi fikk en fin, noe tung tur (fulle sekker) men valgte en annen vei tilbake da vi senere oppdaget at det gikk firedoble, perfekt preparerte spor inn til Sulebu. Vel fremme ved Sulebu nøt vi en god pause i solveggen. På hytta var det lite liv, den første morgenfuglen var så vidt å se, ellers var det rolig. Den karakteristiske Suletinden (1780 moh) hadde vi sett allerede fra parkeringen, >>>