Smørlitoppen

Date:

10.12.1998

Mugnetind

Date:

07.11.1998

Som naturlig er når en bor i Valdres(?) har det blitt en del turer i området rundt Mugnetind både på ski og til fots. Første gang var en novemberdag i 1998. Været var nydelig, snøen hadde så langt vært ganske tilbakeholden så vi satset på at en fottur ville være ganske problemfritt. Vi parkerte bilen ved broa over Kalvedalsbekken i Rauddalen og begynte turen langsetter veien som var dekket av et tynt hvitt lag med snø. Toppen lyste hvit mot blå himmel og ble behørig fotografert. Vi regnet med at det ville være vanskelig å følge en eventuell sti på grunn av snøen, så vi gikk ganske rakt mot toppen fra Fleinsending (innsjø). Det var stedvis ekkelt å balansere på steiner dekket med et tynt, upålitelig lag snø, men med stor forsiktighet kom vi oss trygt oppover. Vi steingikk >>>

Hoggbeitet

Date:

20.09.1998

Trollsteinkvelven

Date:

19.09.1998

Det var en heller regnvåt septemberlørdag, men vi (broren min og jeg) hadde nå engang bestemt oss for fjelltur denne helga, og så ble det. Med parkeringsplassen ved nasjonalparkgrensa som utgangspunkt gikk vi inn i Trollsteinkvolven uten å se stort av de majestetiske omgivelsene. Merkede stier skal man lete lenge etter i Trollsteinkvolven, og det er i grunnen et av de mest bortgjemte og glemte områdene vi har Jotunheimen. Men det er en del gamle tråkk innover i dalen og det gikk relativt lett å komme seg opp til den østlige kanten av Grotbreen. Vi fulgte kanten av breen opp til sydsiden av den morsomme Grotbrehesten (2018 moh) som vi besteg etter å ha fortært nista. Her fikk vi oppleve skiftende vær i praksis, etter å hatt tåke og regn stort sett hele dagen, åpenbarte sola seg >>>

Galdeberget

Date:

10.09.1998

Storsmeden mfl.

Date:

15.08.1998

Tjønnholsoksle

Date:

15.08.1998

Bukkeholstindtur

Date:

10.08.1998

Det var en av disse ukene hvor det dårlige været aldri ville gi seg, men likevel startet vi hver dag optimistisk i håp om at det skulle lette. Denne dagen startet vi i duskregn fra teltet vårt langt nede i Visdalen og fulgte stien mot Leirvassbu. Målet vårt for dagen var Store Bukkeholstind. Elva klarte vi ikke å komme over før vi var nesten rett syd for sydøstre Bukkeholstind (2058 moh). En rekke småelver ble steingått før vi satte kursen nordover mot den sydøstre enden av Bukkeholsryggen. Været var stabilt dårlig og alt som var av fjell over 1900 moh var gjemt i en grå graut. Etter en svært kort stopp på Sydøstre Bukkeholstind fortsatte vi for ikke å få frosten i oss. I lett berg og dal bane gikke det bortetter ryggen, noen ganger tok vi også øvre deler av Bukkeholsbreen >>>

Store Hellstugutinden

Date:

25.07.1998

Det tegnet til å bli en strående dag i det vi morgengretne stakk hodene ut av teltet øverst i Visdalen. Sola skinte på toppene og det var ingen grunn til å ligge å dra seg lenger. Vi gikk inn Urdadalen uten noen konkrete planer, men bestemte oss relativt raskt for å prøve oss på Store Hellstugutinden fra sørsiden. Vi gikk inn forbi det andre tjernet i Urdadalen før vi begynte å skrå oppover i grov blokkmark. Et stykke oppe i siden kom vi til et slags basseng og noen morener tydet på at her hadde det ligget en bre før, men avsmelting har gjort at det bare er rester igjen. Vi krysset snøen og rigget oss til på noen varme steiner i 1900 meters høyde og nøt en lang rast i sola. Etterpå fortsatte vi opp den bratte steinura mot skaret (2141 moh) syd for toppen og videre opp sydryggen >>>

Munkenrunde

Date:

15.07.1998

En sommerdag i Leirungsdalen ble jeg fristet av nordøstryggen på Munken, og tenkte at jeg kunne i alle fall prøve selv om jeg regnet med å måtte snu. Jeg hadde gått fra Valdresflya og inn i Leirungsdalen. Til å begynne med bar det opp blant kampesteiner, hamre og ur før det etterhvert blir en mer markant rygg med fast fjell. Ryggen er bred og fin, men et par steder måtte jeg ta hendene litt til hjelp for å komme opp noen litt brattere passasjer. Nedenfra ser det ut som om det er litt ekkelt i skaret hvor snøen ligger helt opp, men da jeg kom opp viste det seg at det var god bredde og ikke noe problem. Nå var den morsomst biten unnagjort. Fortsettelsen innover platået mot Mugna ble slitsom på grunn av råtten snø som gav etter sliik at jeg sank omtrent en halv meter nedi for hvert >>>