Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Archiv - Nach Geografie

Peakbookfreunde

Chris
Chris
heidim
heidim
Signar
Signar
avatar
Sindre83
alexw
alexw
morsor
morsor
Hannes
Hannes
AnneW
AnneW
Julian
Julian
Nils
Nils
SunnivaBM
SunnivaBM
HaraldH
HaraldH

Gesammelte Listen

Alle gesammelten Listen zeigen

Facebook

Storjuvtinden

Datum:
26.08.2000

Etter en kveldstur på Tverrbottindane kvelden før hadde jeg egentlig planlagt å sykle ned Gravdalen for å bestige Gravdalstinden (2113 moh) mm., men impulsivt bestemte jeg meg for å bruke denne godværsdagen som det tegnet til å bli på å bestige høyere topper, nemlig Storjuvtinden og Ymelstind sentralt i fjellområdet mellom Leirdalen og Visdalen. Jeg kjørte nedover Leirdalen og parkerte rett nedenfor broa over Ytre Illåa (like ved Geitsetra). Det var en nydelig dag og jeg måtte stoppe flere ganger på vei ned Leirdalen for å ta bilder. Fra veien fulgte jeg tydelig sti som gikk nord for Ytre Illåe før den svingte litt bort fra elva og opp ei bratt kneik. Etterhvert syntes jeg ikke stiens retning matchet mitt turmål særlig bra, i tillegg begynte stien å bli utydelig, så jeg >>>

Karte    

Tverrbottinder

Datum:
25.08.2000

Det gikk mot slutten av august, en flott tid i fjellet selv om dagene begynner å bli merkbart kortere. Etter en noe amputert arbeidsdag forlot jeg kontoret og satte kursen over Valdreslya mot Leirdalen. Ved 16 tiden parkerte jeg bilen et stykke før Leirvassbu, sydvest for Presten. Det hele ble litt impulsivt. Jeg hadde vurdert å sykle ned Gravdalen for å gå på noen av Rauddalstindene, men endte opp med Tverrbottindane. For en ettermiddagstur er de også et ypperlig turmål der de ligger rett øst for bilveien inn mot Leirvassbu. Jeg la forsiktig i vei nordøstover mot Leirløyftet. Spor i snøen vitnet om at det hadde gått folk her tidligere på dagen, men nå var det ingen å se noe sted. Opp Leirløyftet er det et kort bratt parti før det blir litt slakere igjen. Jeg holdt litt til >>>

Karte    

Rauddalseggje

Datum:
12.08.2000

En augusthelg i 2000 ble nesen igjen vendt mot fjellet, og Rauddalseggi var målet. Med tung sekk slet jeg meg opp motene fra Eidsbugarden opp til Gravafjellet og fortsatte innover til jeg fant det passende å slå opp teltet. Ved oppslagning av teltet oppdaget jeg at jeg hadde klart det geniale å glemme teltstengene i bilen. Natten ble således tilbragt under en liten presenning. Morgenen etter våknet jeg til en skyfri himmel, og jeg kunne knapt vente på å komme meg avgårde. Litt over åtte la jeg i vei i den kjølige morgenlufta. Galdeberget, og Slettmarksmassivet med breene så ordentlig billedskjønne ut, delvis innhyllet i morgenskyer. Jeg passerte mellom de to kollene nordvest for Grøneberget før det bar slakt nedover mot Rauddalen. Dessverre begynte det å trekke opp mer og mer >>>

Karte    

Eggen

Datum:
20.07.2000

Etterhvert begynner det å bli få 2000 meterstopper som er innen rimelig dagsturrekkevidde hjemmefra. En av de siste som lenge stod ubesteget er den litt bortgjemte Eggi. På mange måte er det en ikke spesielt attraktiv topp, og den har en forholdsvis lang anmarsj. Jeg må innrømme at det er langt fra sikkert jeg hadde tatt turen inn dit var det ikke for det at jeg mer eller mindre seriøst samler på 2000 meterstopper. Men turen inn hit var ikke bare en tvangsmarsj, den hadde mange flotte momenter som gjør at jeg kan anbefale den på det sterkeste, også for de som ikke samler topper. Turen begynte ved riksvei 51 rett øst for Knutshø, og jeg fulgte den tidligere merkede stien innover mot Leirungsdalen (JS04) til jeg var over Leirungsåi på bro. Jeg fulgte så en tydelig sti nedover >>>

Karte    

Surtningssue

Datum:
16.07.2000

På grunn av mye jobbing og lite ferie ble det ikke så veldig mange fjelltuer denne sommeren (2000), men en julihelg hadde jeg og Julia satt av til fjellet. Vi gikk inn langs Gjende (JS01) fra Gjendesheim fredagskvelden, og slo opp teltet på en hylle med nydelig utsikt, ca. 1 km ovenfor Memurubu. Lørdagen våknet vi til strålende sol, og vi trodde det skulle bli en knalldag. Oppover stien mot Raudhamaren var det kortbukse og topp humør, men gleden ble kortvarig. Trassige skyer seg inn fra sydøst, og ikke stort mer enn en halvtime tok det skyene å dekke til alle toppene i området. Oppe ved Raudhamaren (1893 moh) mistet vi den merkede stien, men tok den igjen litt lenger ned på andre siden. Vest for toppen like under en bratt kneik kom stien fra Memurudalen innpå. Rød maling på en >>>

Karte    

Folgefonna bretur

Datum:
15.07.2000

Bretur opp Buerbreen med Julia , Tor Erik , Pål Haugerød og Anne Cathrine. Jentene solte seg mens vi gutta gikk siste strekket i tung våt sommersnø til breens toppunkt.

Karte    

Storbreatinden

Datum:
14.05.2000

Vi hadde vært på en flott maitur til vestlandet, fotografert en begynnende fruktblomstring i gnistrende vær, badet i sognefjorden og mye mer. Den siste natten på turen teltet vi i nærheten av Bøvertun, og stod opp grytidlig neste morgen - Vi hadde nemlig ikke ski med. Fjellvandring var ikke planlagt på denne turen, men vi kunne ikke dy oss når været ble som det ble. For å unngå tung råtten snø startet vi tidlig fra Krossbu. Den harde skaresnøen bar oss ypperlig - det var nesten som å gå på asfalt. Det gikk dermed raskt unna. På bandet mellom Storbreatinden og Store Smørstabbtind tok vi en stopp. Julia ville ikke prøve på Store Smørstabbtind, mens jeg gikk oppover. Ishard skaresnø gjorde imidlertid at jeg stoppet og snudde. Vi bestemte oss i steden for å bestige Storbreatinden >>>

Karte    

Mount Kosciuszko

Datum:
15.12.1999

Gikk opp slalombakken fra Threadbo village og videre på en vei av stålgittermatter på påler inn mot toppen. Vei / sti siste biten opp til toppen, og forferdelig mye fluer. Var vel noe som tidlig juni når vi var der, og det lå att noen få snøfonner. Fra toppen fortsatte vi, jaget av en horde fluer, videre bort til Mt. Townsend, Australias nest høyeste topp og et mer markert fjell enn Kosciuszko. Litt bortenfor Townsend ligger noen små glacial lakes som de kaller det i australia, eller små fjelltjern som vi ville kalt det her hjemme. Området rundt Townsend var definitivt fineste på turen og jeg anbefaler på det sterkeste å fortsette bort hit om man er på tur til Kosciuszko.

Karte    

Freycinet

Datum:
25.11.1999

Den påfølgende dagen satt vi nok en gang i en buss, denne gangen i retning nordøst, til kystnasjonalparken på Freycinet halvøya.Med lokal buss kom vi oss det siste stykket forbi den søvnige ferielandsbyen Coles Bay og ut til nasjonalparkgrensen ved Parsons Cove hvor veiene slutter og stiene begynner. Sekkene våre hadde ikke vært så tunge som nå på noe tidspunkt under turen. Freycinet halvøya har et meget tørt klima og det kan tidvis være vanskelig å finne vann, så vi hadde fylt opp sekkene våre med hele 10 liter vann (det virker kanskje mye, men vannet forsvant ganske fort i denne varmen!). Det var to muligheter hva veivalg angår i starten. Hazard Beach Track følger kysten på vestsiden av halvøya over en strekning på ca. 5 km til Hazards Beach, mens Wingelass Bay Track >>>

Karte    

Tasmania 1999

Datum:
18.11.1999

Rett før vi ankom hadde det snødd slik at i begynnelsen av den uken vi gikk var toppene alle hvite, som f.eks. den fra nasjonalparksenteret i Cynthia Bay, godt synlige Mt. Olympus (1449 moh på bilde til høyre). Omtrent kl. 12 den 18. november forlot vi Cynthia Bay. Vi droppet båten som traffikerer Lake St. Clair for å spare litt penger samtidig som vi ville gå absolutt hele turen. Med tunge sekker (alle våre ting for den hele 5 ukers ferien, mat for 1 uke og vann for 1 dag) og et typisk godt starthumør la vi i vei.. Etter å ha studert kart og rutebeskrivelser i Lonely Planet sin reisehåndbok, bestemte vi oss for å gå en alternativ rute opp Cuvier Valley i steden for den vanlige ruten langs Lake St. Clair. Til å begynne med trodde vi det var et klokt valg. Stien gikk smal, men tydelig >>>

Karte