Bithihødn Upp 2014 (22.06.2014)

Bitihødn Upp 2014

Som medarrangør blir det som vanlig litt ekstra hektisk før start, men flinke folk ordnet det aller meste, så jeg kan ikke klage. Var oppe i Båtskardet litt før halv to, losset det stæsjet jeg hadde med og ruslet en liten tur opp til grusbakken for å se på forholdene og få beveget den stive gamle skrotten litt.
Så var det ned for litt skravling før lett oppvarming en 20 minutterstid.
Holdt en 4-setningers talet til startfeltet 90 sekunder før start, og så gikk hagleskuddet ganske presis.
De fleste gikk rundt første brattbakken, men Harald skar opp til høyre dit i et voldsomt tempo. Jeg havnet raskt 4-5 meter bak. Det var bare vi to og Linn Therese som tok den veien. Vet ikke om det er så veldig lurt.
Julia stod på toppen av bakken for å følge Linn Therese videre og tok lua mi. I hektikken hev jeg meg bare etter ryggen til Harald uten å se at han løp feil. Oppdaget det så og ropte til Harald at det var feil, før jeg skar til høyre opp lyngen til riktig sti. Skittungt bare med 5 meter i lyngen.
Oppe på flata, valgte jeg korteste vei, men endte opp med en våt joggesko etter et tråkk i myra. Havnet inn i hovedfeltet her. Ved neste trasévalg var det noen flere som valgte bratte snarveien. Lå ikke så langt unna superhelt Øyvind Gulbrandsen her. Ga på litt opp bakken her og fikk ei bitteliten luke på Harald. Lå egentlig uforskammet an i feltet på flata over, akkurat som i fjor. Men det er jo ene alene fordi den gamle tullingen åpner alt for hardt.
Jeg klarte ikke en gang å jogge over haugen til grusbakken og i grusbakken ble det et veldig lavt gir. I det hele tatt, jeg hadde gjort mitt. Veien videre var bare en vond vond vond kamp mot syre pust og senere kramper i både armer og legger.
Holdt meg på terskelen hele veien. Ble forbigått av et par stykker uten å ha noe å svare med, men det gikk da oppover.
Horisontalhylla hadde jeg meint å jogge, men ikke sjans!
Valgte høyrevarianten oppover mot toppen. Det seig jevnt oppover og skjønte på klokka at persen på 24:29 burde være innen rekkevidde, men det varte å rakk innover mot toppen. Beina var gele og det var ikke snakk om noe annet enn vanlig gåing. Jeg klarte en halvhjertet spurt de siste 5 meterne. Det var alt.
23:50 Ble det. Superfornøyd. Vet ikke om det er realistisk med noe særlig bedre for en halvgammel tung skrott som ikke blir yngre heller. Men jeg husker jo noen år tilbake hvor drømmen var å komme under 25 minutter en vakker dag så :)

Snudde så tvert og gikk ned for å møte Linn Therese. Hadde meint å overta for Julia og gire henne inn mot mål. Hun kom overraskende kjapt og gelebeina hadde ikke sjans. Jeg fulgte henne 20 meter, og måtte bare rope "bare stikk Linni, pappa klarer ikke å holde følge.. kjør på! dette blir bra!"

Bortsett fra at det er litt vondt, et gøyalt og flott arrangement. Det annerledes motbakkeløpet. Startkontingent 0 og fritt trasévalg :)