Vi hadde vært på en flott maitur til vestlandet, fotografert en begynnende fruktblomstring i gnistrende vær, badet i sognefjorden og mye mer. Den siste natten på turen teltet vi i nærheten av Bøvertun, og stod opp grytidlig neste morgen - Vi hadde nemlig ikke ski med. Fjellvandring var ikke planlagt på denne turen, men vi kunne ikke dy oss når været ble som det ble.
For å unngå tung råtten snø startet vi tidlig fra Krossbu. Den harde skaresnøen bar oss ypperlig - det var nesten som å gå på asfalt. Det gikk dermed raskt unna. På bandet mellom Storbreatinden og Store Smørstabbtind tok vi en stopp. Julia ville ikke prøve på Store Smørstabbtind, mens jeg gikk oppover. Ishard skaresnø gjorde imidlertid at jeg stoppet og snudde. Vi bestemte oss i steden for å bestige Storbreatinden (2018 moh) som i alle fall ikke bød på noen større problemer (annet enn at snøen her i solsteiken begynte å gi litt etter). Vi krysset en bit av Storbreen og fortsatte opp fjellet til topps.
Veslbreatinden (2092 moh) lå så nære at vi kunne like godt besøke den i samme slengen fant vi ut, dessuten var nedturen enda enklere derfra. Bortsett fra noen knauser og skrenter lenger nede var denne turen fri for bratte partier, og disse to toppene egner seg meget godt for skibestigninger, med relativt slake utforkjøringer ned igjen (og best av alt: Sammenhengende utforkjøringer ned igjen - dvs. ikke noe mer fiskebein eller skifellepirk etter at man har vært på toppen.)
Dette var en sjelden fin dag: I alle himmelretninger var det kun blå himmel så langt øyet kunne se. Ikke en gang en liten skydott i horisonten som det alltid pleier å være på godværsdager. Det var en herlig utsikt mot Smørstabbtindane, Fannaråken og Hurrungane. Spesielt Store Smørstabbtind (2208 moh) tok seg godt ut fra denne kanten, med den loddrett fjellveggen ut mot Storbreen. Fra toppen småløp vi ned snøen til Krossbu og brukte ikke lange tiden ned (heldigvis holdt snøen fortsatt ganske bra, selv om vi gikk skikkelig gjennom et par steder.)
Et par skiløpere som var på vei oppover lurte nok på hva det var for slags raringer som ferdtes her tidlig i mai til fots... Nede ved bilen var det et raskt klesskifte før kjøreturen hjem til Valdres.
Benutzerkommentare