Austanbotntinden litt tullete opplegg (15.05.2024)

Tur med Lars og Harald. Litt sprekere og tøffere enn meg har dem blitt, men trivelig er det. Harald plukket meg opp på Prix i Vang mens Lars kjørte egen demobil. Møttes på Tindevegen og parkerte litt nord for Berdalsbandet. Harald tente på ideen med nordrenna. Så vi gikk inn mot Berdalsbreen.
Lars musklet seg opp på feller, Harald brukte skarejern mens jeg bar skia opp første bakken. Litt lite effektivt, men trygt og godt. Videre gikk jeg og Harald over vannet for å ta brefronten nærmere i øyesyn, mens Lars fortsatte langs kanten. Ganske høy brefront her fortsatt. 20 meter?

Videre oppover mot nordrenna. Det var tidlig på morgenen, men jammen kom det ikke en fyr skrensende ut på ski derfra.

Jeg trodde Lars og Harald ville kjøre renna, noe som var uaktuelt for meg, så jeg satte skiene i bunn av renna. De bestemte seg imidlertid ganske kjapt for ikke å kjøre renna likevel. Så da burde jeg nok tatt med skia opp jeg også. Renna er bratt den, men vi nøt godt av stort sett veldig fine spor hele veien.

Jeg bestemte meg likevel for ikke å gå ned renna til skiene på grunn av en stor skavl øverst i renna. Om den kalvet i sola litt senere på dagen ville jeg vært ganske utsatt. Dette resulterte i en lang omvei på returen, men først toppen.

Det var lite snø og lite vinterlig. Stort sett bart (jeg og Harald byttet fra randosko til mer klyvevennlig fottøy mens Lars krafset på med randoskoa). Jeg er glad i sikring, så jeg og Harald tok frem korttauet en kort stubb ved hammeren, mens Lars for lengst krafset seg rett opp.

Videre var det fint opp til toppen. Glad i sikring som jeg er, sikret jeg med en liten slynge akkurat ut til toppblokka, men det var strengt tatt ikke nødvendig.

Lars og Harald kjørte sørrenna (var visstnok ikke spesielt fint) mens jeg tråklet meg ned ryggen og rundt og inn en brefonn innover skråningen over vannet og helt opp til skia. Det blei maaaaange gjennomtråkk.

Som om ikke det var nok: Fikk en bråbrems i sakte fart på en stein langt nede i råtten vårsnø. Fikk overslag og tryna ned i noe stein. Blei en del blåmerker, vond ankel og brukket stav.

Jaja, ikke den mest grasiøse turen til topps for mitt vedkommende :-)