Vennisfjellet (01.07.1998)

Det var en varm og deilig juliettermiddag, mens jeg ennå bodde i Lomen, sommeren 1998. Jeg bestemte meg for å ta en tur på Vennisfjell etter jobben og parkerte like ved der veien fra Hensåsen til Vennis krysser Hænsåni. Jeg klatret over et gjerde og fulgte et traktorslep et stykke oppover før jeg fant en sti som fulgte elva oppover på venstre side. Et par flotte stryk gikke jeg forbi før jeg kom over tregrensa. Jeg gikk rakt oppover mot det som på meg virket som de høyeste punktene og kom etterhvert opp i mer steinete terreng. Foran meg sendte fjellet tre utspring rett mot meg. To store til venstre (Møsåkerkampen) og høre (Mjellknapp) og en mindre en i midten med et bratt stup på høyre hånd. Mellom disse tre utspringene var det to markerte botner med mindre tjern i. Jeg valgte å gå opp på venstre hånd av det midterste utspringet og passerte over et høydedrag på 1658 moh før jeg dreide vestover mot Vennisfjell.
Det var forholdsvis drøyt innover det siste stykket mot toppen, og stedvis råtten snø over steinur, gjorde det til en tung affære.

Returen la jeg over Møsåkerkampen for å få litt variasjon. Jeg møtte ikke et eneste menneske på min vei her oppe denne ukedagskvelden. Det var en fin dagstur som absolutt kan anbefales til alle som er i området.