Corral De los Molinos (27.01.2023)

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Siste turdag før hjemreise, og vi hadde lyst til å bestige et fjell (rødnål) som hittil ingen på Peakbook hadde besøkt. Etter litt frem og tilbake falt valget på Corral de los Molinos, ikke alt for langt å gå, noe vi anså som en fordel da stiløs vandring fort innebærer litt bushing på Gran Cnaria.

Vi pakket sekkene og kjørte fra Anfi del Mar på GC200 via Mogan opp i fjellene. Vi parkerte like ved passet Degollada de Veneguera og peilet oss rett inn på toppen. Turen begynte på en liten grusvei, men vi måtte ganske raskt forlate den og peile ut kursen i terrenget.

Den toppen vi trodde var toppen så rimelig uinntagelig ut, men det skulle vise seg at jeg hadde gjort dårlig kartlesningsjobb og at rødnåla var langt mer traust og lå nærmere.

Vi passerte over en liten topp på 784 meter før vi forsatte sørover ryggen. Det meste som så litt klyvete ut på avstand løste seg greit opp og vegetasjonen var heller ikke altfor plagsom. Vi valgte et lite klyvepunkt nær høyde 731 meter, men dette kan også omgås på vestsiden. Vi vekslet for øvrig på å følge ryggen og å gå litt til høyre for denne. Innimellom var det også antydninger til tråkk, men ingenting gjennomgående.

Opp mot toppen bratnet det til. Vi valgte å gå litt mer rett på, noe som innebar lett klyving, men det så enklere ut å dra litt lenger til høyre i flanken som stort sett ikke var avskrekkende bratt.

© Morten Helgesen

Der møttes vi av utsikt til en majestetisk topp, Roque Colorado, som så mye høyere ut enn vår topp. Men det var nok bare form og perspektiv som gjorde det, for nærmere sjekk av kartet viste at den er 18 meter lavere. Men den så utrolig fin ut, og hadde vært artig å prøve på, men ryggen ut dit ville bli altfor lang i dag.

Den toppen vi opprinnelig hadde trodd var rødnåla, Punton del Corral de los Molinos, så imidlertid litt mindre uinntagelig ut nå, og dagen var ennå ung, så vi bestemte oss for å forsøke ryggen bort til den. Turen gikk greit, men det var mye løs grus og stein og en del buskas. Innimellom fant vi stilignende gallerier på vestsiden, men de forsvant like fort som de dukket opp. Opp mot toppen valgte vi å klyve på berget til venstre for en tilsynelatende enklere renneformasjon. Dette for å unngå løse stein. Selve toppbokka var mye enklere enn vi hadde fryktet og med litt enkel klyving opp til venstre på vestsiden, kom vi oss greit opp.

Returen la vi samme vei, tilfredse med første Peakbookbestigning samt at vi kom oss opp på de formfine punktet lenger sør, som fra utgangspunktet så nesten uinntakelig ut.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen