Tverrbytthornet (23.08.2007)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Tverrbytthornet (2,102m) | 23.08.2007 |
|---|---|---|
| Tverrbytthornet V0 (2,030m) | 23.08.2007 | |
| Vestre Tverrbytthornet (2,035m) | 23.08.2007 |
Turdeltakere
- Morten Helgesen
- Lena Dahl
Tverrbytthorntraversen
Etter lang tur dagen i forveien passet det med en noe kortere sag denne dagen. Like etter 10 var Lena og jeg i gang fra Leirvassbu.
Jeg har mang en gang skottet opp på den bratte østeggen på Tverrbytthornet og fundert på hvordan det er å komme opp der, og denne dagen med sekken full av utstyr samt tørt fjell, skulle det gjøres et seriøst forsøk.
Vi fulgte stien gjennom Kyrkjeglupen før vi rundet Tverrbytthornet i lia og skrådde opp til foten av den steiler østryggen.
De første 40-50 meterne var det egentlig ikke mer enn enkel klyving i litt løst fjell, men det bar jevnt oppover og etter hvert ble følelsen av luft på nedsiden påtakelig. Det passet derfor godt med standplass da et litt mer vertikalt punkt dukket opp. En nesten ny stor kile i en sprekk vitnet dessuten om at andre hadde fart samme leia i en ikke altfor fjern fortid.
Det første punktet var egentlig turens gufneste. Ikke altfor vanskelig, usikre på om vi skal si 3+ eller 4-, men vi får ikke overdrive, så vi sier 3+. Egentlig ikke så vanskelig, men man ble presset litt ut fra fjellveggen samtidig som takene var av en slik karakter at man ikke torde satse alt på et tak.
Videre varierte det med stort sett lett klyving og enkelte småpunkt i området grad 2-3. Vi sikret 3 taulengder á ca. 25 meter og etter det fortsatte vi med fin klyving 50 meter til innen ryggen bikket over i ei flatere skråning som er delvis dekt av ei snøfonn, ei fonn man ser godt fra mange andre steder.
Skylaget dro nå innover fjellet, og en kjølig frisk vind kilte seg inn mellom marg og ben. Vi somlet derfor minimalt på Tverrbytthornet. En omgåelse på fonna mot nord ble etter hvert avbrutt pga. overraskende hard snø, så vi fulgte eggen som byr på mye artig ryggrangling bort til Vesttoppen.
Tinderanglerne (http://www.tinderangling.no) finner vel sikkert ut at ene toppen mellom V1 og Hornet bør måles mer nøyaktig, men jeg syntes ikke det var noe ved den som minnet om en klar kandidat.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Et stykke bortenfor Vesttoppen kom vi til den mest markerte rødfjellhammeren på traversen. Å klatre rett opp fra øst er seriøst, men omgåelsene er flere. Normalveien fører litt ut til venstre og ned et stykke mot sør. Vi valgte en morsom, men litt løs hylle mot nord som man kunne følge rundt hele "knollen" og komme bort til rappellfeste på vestsiden (rappellen omgåes relativt greit mot sør om man vil). Vi valgte rappellen for å ha forsøkt det. Litt kinkig start, men så bare kos. Og denne hammeren så ut til å være en drøm for dem som vil klatre litt på 2k turer. Rød, fast og fin og med masse nyttige sprekker til tak og sikring. Mener å ha lest den er gradert til rundt 4 en gang, men det så også ut til å være flere varianter.
Resten av turen ble transportetappe, mye løs urd ned mot skaret i vest og videre bratt på skrå ned flanken mot Leirvatnet og tilbake til Leirvassbu etter ca. 7,5 timer.
User comments