Ikke lurt av yr (30.10.2012)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Store Soleibotntinden (2.083m) | 30.10.2012 |
|---|
Ikke lurt av yr
Jeg følte meg nok litt "snytt" etter forrige tirsdags tur, og da lureyr igjen varslet et skikkelig værvindu denne tirsdagen satte jeg igang en storstilt aksjon for å få med meg noen, men samme hvor mye jeg strevde og forsøkte, stod jeg der alene uten turfølge på mandagskvelden.
Jeg bestemte meg likevel for å ta en tur. Veien over Berdalsbandet kom neppe til å være åpen stort lenger, så dette var nok siste sjanse for en tur til Hurrungane for mitt vedkommende i 2012.
Kald natt
Det ble en kald natt, hjemme i Skrautvål viste termometeret kun 12-13 blå, men det ble rapportert om temperaturer godt nede på 20-tallet flere steder og både i Buskerud og Hordaland ble det satt oktoberrekorder av det kalde slaget denne natta. Kjøreturen var krystallklar, helt til jeg nærmet meg Årdal. Atter en gang kladdet skyene her borte, og jeg tenkte: "skal jeg bli lurt igjen da?".
Men i bakkene opp fra Fardalen brøt jeg plutselig gjennom skydekket og alt var blankt og gråblått. Hvite tinder i en mild grålysning. Jeg tok fart og dyttet bilen inn på parkeringslomma vi benyttet sist. Det hadde kommet 20cm snø siden sist, ellers var alt ved det samme.
Litt trå opptur
Jeg pakket meg godt inn, salet på storsekken (jeg hadde drasset med meg for mye til at det gikk ned i dagstursekken) og ruslet oppover med kortfeller. Det gikk tyngre enn sist siden jeg nå måtte brøyte meg frem i 10-15 cm løssnø. Bak meg mot Jostedalsbreen var det et fyrverkeri av et morgenlys samtidig som en god og full måne sakte skled ned mot himmelranda. Under skiene mine sa den ene av kortfellene takk for seg i kulde og løssnø. Heldigvis hadde jeg en stump blåvoks i lomma som gjorde susen.
Det var mye stein oppi bakken mot Store Soleibottinden og det bratteste partiet valgte jeg å ta av skia. Etter å ha gått det meste av turen til nå i den kalde solskyggen var det bokstavelig talt varmende og tre ut i sola. Vinden var moderat og og det var bare herlig å være til.
Toppidyll litt ødelagt av stress
Jeg fisket frem termosen, koste meg og oppdaget plutselig fire små prikker i renna mot Vestraste Austanbotntinden. Det er da ingen steiner der? Beveger de seg? Er det andre folk i fjellet i dag? Sannelig var det ikke fire som jobbet seg oppover renna.
Jeg skulle til å fiske frem mobilen for å sende en melding hjem da jeg oppdaget at lomma jeg trodde jeg hadde telefonen i var tom og glidelåsen åpen. "Æsj!", hadde jeg mistet telefonen. Jeg ble litt satt ut og mistet roen til å bruke god tid med stegjern og ev. tau videre. Skikkelig dumt! Jeg bestemte meg etter en god pause da bare for å ta en kort tittetur nedover ryggen mot Nordre kun med ei isøks. Jeg tok med kameraet, men det var en tabbe. Uten beskyttelse ble det slengende hit og dit og ble dyttet inn i løssnøen flere ganger.
Det var fint og greit å gå nedover ryggen et godt stykke til jeg nådde et punkt. Prøvde litt, men fant fort ut at jeg helst ville vært foruten kameraet her, og aller aller helst med stegjern, og kanskje en taustump i tilfelle utglidning. Jeg bestemte meg for å snu og koste meg tilbake opp den kvasse snøeggen med det flotte lyset på.
Tilbake ved toppen ble det en ny safttermospause. De fire i renna var ennå ikke oppe, men nå var det ikke langt igjen.
Såder nedtur
Jeg tok det med ro nedturen. Tok av skiene og bar dem noen hundre høydemeter på det bratteste, ellers et greit nedak, men nesten umulig å unngå et og annet stevnemøte med skjulte stein. Det ble noen korte stopp med tilbakeblikk mot herligheten. Var tidlig nede, klokka var bare 12:50, men det passet ikke så værst når først ting var så gale. En høy skyfront kom inn fra vest og snart var det slutt på sola i Hurrungane.
Vel tilbake ved bilen fant jeg mobilen. Litt dumt det, men jeg fikk i alle fall opplevd fjellet i et gnistrende vær.
Benutzerkommentare
Kein Titel
Geschrieben von Øyvindbr 06.11.2012 15:40Neste seinhøst skal jeg jaggu ha en sånn tur i Hurrungane jeg også!! Det der så ut som en drøm. :)
Sen oktober..
Geschrieben von Atomsilda 03.11.2012 17:27Det var nydelig Morten! Fint at du lykkes etter mange mil i bil,- og yr som ikke er til å stole på....Synd jeg er for puslete for dette ennå. Nyt mulighetene når du har dem!!