Etter å ha besteget Piggen i godvær sammen med utallige andre fotturister to ganger tidligere ville vi prøve noe nytt, nemlig å oppleve soloppgangen fra toppen, helst helt alene. Vi dro fra Fagernes ved 18 tiden en vanlig ukedag og satte kursen mot Spiterstulen. Vi begynte å gå ved 23 tiden og passerte noen teltere som gjorde seg klare til å ta kvelden. Værmeldingen var ganske lovende, men himmelen over oss så heller truende enn lovende ut. Vi hadde kjørt så langt at vi ville i alle fall ikke snu uten å prøve, så vi la optimistisk i vei.Galdhøpiggen
Selv om det var tidlig i Juli, gjorde de tunge skyene det fort ganske mørkt, men en og annen luke med klar himmel gav oss hele tiden et optimistisk puff. Ved ett tiden begynte det å regne lett, og ved halv to tiden møtte (til vår store overraskelse) vi et heller tynt kledd par på vei ned fra toppen rett under Svellnosi. Været gjorde ingen tegn til å bedre seg, snarere tvært i mot, og fra Svellnosi og opp var det bare et viljen som tok oss videre, lysten var borte. En og annen tåkesky la seg tykt rundt toppen, og gav oss en litt ekkel følelse i magen. Alt er liksom "skumlere" på en måte i nattemørket enn om dagen. Litt før 3 om natta nådde vi toppen. Det ble blitzbilder mot hytta (se bilde), samt noen korte utsiktsglimt ned mot Storjuvbreen før tåka for godt pakket inn toppen. Å vente på soloppgangen ville uansett ikke ha noe for seg, så vi la i vei nedover igjen ganske umiddelbart, og kom ned til bilen i det de første morgenfuglene begynte å bli aktive nede på plassen rundt Spiterstulen.
En lang kjøretur, og en ganske tung dag på jobben, men også en deilig følelse av å ha gjort noe litt spesielt fulgte..
Benutzerkommentare