Gårsdagen hadde jeg tilbrakt på toppen av Kvitskardstind (2193 moh) i tett snøvær. Dagen i dag måtte bli en enklere tur siden jeg måtte gå med full oppakning fra Torfinnsdalen til Bygdin etterpå. Leirungskampen hadde jeg aldri vært på fær, men ofte hadde jeg sett på den og beundret formen fra Leirungsdalen. Været var betydelig bedre enn dagen før, og etterhvert som jeg vant høyde opp fra Svartdalsbandet ble utsikten stadig bedre. Spesielt utsikten rett nordover mot Vestre Leirungstind (2250 moh) var flott. Oppe på det flate platået trodde jeg først at jeg var på toppen, men jeg forstod etterhvert at det ikke var tilfelle. To oppstikkende topper lå etterhverandre videre bortover. Med en gang så det bratt og luftig ut å komme seg videre, men ved nærmere øyensyn viste det seg å ikke være så ille likevel. Den midterste toppen rundet jeg på et snøflak mot vest før jeg stod et par minutter ute i snørenna ned mot Leirungsbreen og filosoferte over hvordan det ville vært å skli ned her. Oppe på toppen tok sola godt, og det var bare å nyte den unike følelsen det er å sitte så høyt oppe når vinden er fraværende. Sola som varmer, bruset fra elver langt under, og ikke minst utsikten. Jeg måtte også bort å sjekke ved selvsyn at det stemte det jeg hadde lest om på forhånd at det ikke lot seg så enkelt gjøre å komme videre sydover mot Kalvehøgdi. Det stemte ! Mange mange timer senere ankom jeg Bygdin og bilen, litt for sliten.
Benutzerkommentare