Det tegnet til å bli en strående dag i det vi morgengretne stakk hodene ut av teltet øverst i Visdalen. Sola skinte på toppene og det var ingen grunn til å ligge å dra seg lenger. Vi gikk inn Urdadalen uten noen konkrete planer, men bestemte oss relativt raskt for å prøve oss på Store Hellstugutinden fra sørsiden. Vi gikk inn forbi det andre tjernet i Urdadalen før vi begynte å skrå oppover i grov blokkmark. Et stykke oppe i siden kom vi til et slags basseng og noen morener tydet på at her hadde det ligget en bre før, men avsmelting har gjort at det bare er rester igjen. Vi krysset snøen og rigget oss til på noen varme steiner i 1900 meters høyde og nøt en lang rast i sola. Etterpå fortsatte vi opp den bratte steinura mot skaret (2141 moh) syd for toppen og videre opp sydryggen til topps. Fra toppen så ryggen videre nordover mildt sagt ekkel ut. Om utsikten nedover mot nordryggen var "ekkel" så var utsikten mot fjellene rundt alt annet enn ekkel. Store Knutsholstind pekte stolt mot himmelen som den pleier. På andre siden av Vestre Memurubre lå Memurutindene på rekke og rad, mens i nordøst tronet det brede topplatået på Leirhø. Lenger i nord var selvsagt Galdhøpiggen og Glittertind å se, mens rett i mot på andre siden av dalen kunne vi se ned på Store Uradalstind som med sine 2116 moh var mer enn 200 meter under oss. Her ovenfra så den virkelig puslete ut, men en tur til toppen et år tidligere hadde demonstrert at den er alt annet enn puslete.
Benutzerkommentare