Vintereventyr Skaget skulpturpark (19.12.2011)
Besteigungen | Skaget (1.685m) | 19.12.2011 |
---|
Vintereventyr i Skaget skulpturpark
Avtalte med Heidi helga før å få til en tur denne dagen. Og slik vart det. Planen var Mugnetinden men oppe på Beitostølen skjønte jeg fort at det ville bli en sur dag. Vestaværet hang med kladdete skyer over toppen og å gå i tåke og snødrev fristet lite.
Vi gjorde derfor spontant om på planene og kjørte inn til Selstølshaugen innenfor Yddin med Skaget som mål.
En enslig bobil var den eneste utenom oss på den svære parkeringen. Idet vi begynte å gå kjørte en lastebil full med slakteklare reinsdyr av gårde. Dyrene var trolig nettopp samlet inn og de som var mer heldige sprang fortsatt rundt inne i en innhegning like ved parkeringen.
De første par hundre meterne hadde løypemaskina tråkket såle og så var det scooterspor videre. Vi fulgte veien et stykke innover mot Jordestølen før vi vendte nesa innover vidda.
Feil strategi men bra trim
Det lå omlag 40 cm snø innover i terrenget, men alt kratt og buskas gjorde at det ikke var noe hold i snøen til tross for vinden som har vært. Det ble med andre ord god og dyp sportråkking. Fin trim, men spørs om ikke det hadde vært bedre å fulgt veitraséen innover mot Vesleskag.
Men Skaget lå nå der og lokket, badet i gyllent desemberlys, så vi hadde det bra vi. Egentlig ikke så ille å slite litt heller.
Ved Vesleskag fant Heidi ut at blåswixen blei for tam. Langfellene krøp ut av sekken og la seg på skiene før vi fortsatte.
Langdrygt er det rette orde om flyene innover mot Skaget. Vi gikk forbi Vesleskaghøgdi og tok en rast nede ved bekkefaret. Det skyet litt mer på og skygger la seg over toppen. Vi tittet litt skeptiske på hverandre. Det hadde vært så bra så langt, men dette så litt dumt ut. Det var bare å krysse fingrene for at det var forbigående.
Feller er fint det
Fra pauseplassen nede i dalen øst for Vesleskardhøgde ble det brattere og swixrestene mine var ikke altfor villige til å holde skia på plass. Først en del glipptak og så den nødvendige kursendringen. Blei en del kryss- og tversgåing mens Heidi kunne tusle lettbeint rake vegen. Jeg var i grunnen lettet når vi kom til et punkt hvor det var naturlig å sette att skia og gå på beina videre. Nei feller har sin misjon det.
Inn i skulpturlandet
På vel 1400 moh satte vi igjen skia. Jeg trodde vi kanskje var høyere enn vi var, for da vi bikket over første bratthenget blei vi begge litt lange i maska når vi kom inn på ei bred flate etterfulgt av enda mange bakker. Men i grunnen gjorde det ikke stort, for landskapet var helt utrolig. Alt av stein og skrent var pakket inn i en ruglete glasur av snønåler. Innimellom i renner og andre lespor lå det glatteste silkelag med drevsnø. På alt dette glødet den stadig lavere ettermiddagssola.
Her i sørhellinga var det i tillegg nær vindstille. Hodet var fullt av superlativer og et bredt smil var nær konstant om munnen.
Inn mot toppen møtte vi vinden, men fant en fin leplass like under toppen.
Returen ble en kombinasjon av aking og gåing, i grunnen ganske morsomt, selv om det ble en del snøklumper ned rundt anklene i mangel på ordentlige gamasjer.
Skituren tilbake gikk lett og uanstrengt (i alle fall når vi var i bunn av kjørehenget, ikke sant Heidi?) i blåtimen. Stemningsfullt!
En herlig førjulstur som virkelig gjorde godt.
GPS
Startzeitpunkt | 19.12.2011 09:32 (UTC+01:00) |
Endzeitpunkt | 19.12.2011 15:52 (UTC+01:00) |
Gesamtzeit | 6h 19min |
Zeit in Bewegung | 4h 34min |
Pausenzeit | 1h 45min |
Gesamtschnitt | 3,0km/h |
Bewegungsschnitt | 4,2km/h |
Entfernung | 19,2km |
Höhenmeter | 1.036m |
Kommentarer
Lett og uanstrengt -
Skrevet av heidim 22.12.2011 20:37så absolutt, Morten! ;) Steinete kjøreheng, BC-bindinger, lave fjellsko og labre ferdigheter er ikke den beste kombinasjonen, men jeg skal iallfall ha kred for å holde humøret oppe, selv om synginga nedover ikke var høy nok til å høres laaaaangt der framme...