Novembertur i Gjendealpene (21.11.2017)
Ascents | Austre Leirungstinden (2,288m) | 21.11.2017 08:23 |
---|
Litt spontant besluttet jeg å endre turmålet fra Kalvehøgde til Austre Leirungstinden. Det har blitt mye førjulsturer på Valdresflya de siste år, og lenge siden jeg har vært på Austre Leirungstinden nå.
På grunn av en skisko som ikke hadde tørket endte jeg opp med en skisko av hvert slag. Den ene, på venstrefoten var rimelig trang, men dum som jeg er, tenkte jeg at det går sikkert bra.
Labbet ute i den kalde novembermorgenen (Ca. 15 minus) i et randospor fra søndagen, trolig noen som har vært på Steinflytinden e.l. Sporet var greit å ha, men trått var det uansett med filtsnø helt fri for glid.
Mens jeg ruslet innover satte det sedvanlige fargespillet inn. Vakkert, men lot kameraet ligge denne gangen.
Jeg måtte snart forlate randosporet og tråkke egne spor i løs trå snø. Det gikk jevnt og trutt, men ikke spesielt fort. Hadde glemt feller også, så jeg var prisgitt blåvoks. Det kostet krefter i den løse snøen og timene gikk fort innover den lange Leirungsdalen. Mye stein var det også som skiene datt rett ned på. Det ble ikke en eller to nye riper i dag. Det ble mange ... i de nesten nye fjellskia.
Etter hvert var eneste målet mitt å komme opp i sola, og det skjedde på vel 1700 moh. Her var det faktisk så deilig at jeg kunne kose meg i fem minutter. Venstrefoten hadde vært kald lenge nå, men føltes ikke så ille.
Videre bare det opp et snøheng som gikk VELDIG sakte. Egentlig gikk det bare sakte heretter, nesten som om jeg var på 6000 meters høyde. Men fint var det. Veldig fint! Skyfritt, flott novemberlys og de supreste omgivelser. Jeg brukte nesten fem timer opp til toppen. Men verdt det, så til de grader! Nesten vindstille og en utsikt som sier wow!
Hadde en avtale med Linn Therese hjemme, så jeg måtte sette fart på skiene, men det gikk ikke så bra. Ut Leirungsdalen var det bare løst og tungt og trått. Så det gikk ikke fort. Etter nedkjøringene var det visst enda et par hundre høydemeter til min fordel, men de merket jeg knapt noe til.
Men også alle tråe utmarser har sin ende, så da var det bare å hive seg i bilen, få varmeapparatet på fullt og kjøre til Beitostølen og kjøpe en liter sjokolademelk.
Vel hjemme, da jeg skulle ta av skiskoa var venstrefoten frosset(!) fast i skiskoa. Det ble en lang opptiningsseanse og enda kjennes tærne litt rare. Men en fin tur var det!
User comments
Super-wææv!
Written by angjerd 25.11.2017 05:38Men hvordan gikk det med tærne?
P.S. Jeg får inmari lyst på fjelltur når jeg ser bildene dine! Du er flink til å ta bilder. Og til å inspirere.
Vakkert, heldiggrisen
Written by Gråbein 24.11.2017 11:20En smule distrée kanskje? ;0)) Kjenner meg godt igjen, men apostlenes hester MÅ passes på. Ellers blir det med deg som med meg :0(
Nydelig
Written by Atomsilda 22.11.2017 21:48Dette var riktig flott Morten. Du må passe på undersåttene dine. De kan ikke erstattes! Nydelige bilder...man får liksom bare lyst å hoppe inn i fjellet :)
Flotters!
Written by 500fjell 21.11.2017 23:55Fantastiske bilder, Morten! Fjellet er nydelig på denne tida, på slike dager..