Soleierenne (29.05.2016)

Været blei ikke helt som det så ut tidligere, men jeg tenkte jeg fikk holde Hannah med selskap, som antydet tidligere i uka. I det grå været passet det i grunnen greit å utforske den sørvendte renna mot Soleibottindane som jeg aldri tidligere har gått. Den skal visst ikke være så veldig bratt, så jeg tok med meg skia opp i renna for første gang i mitt liv.

Turen var fin og spennende den, men tre konklusjoner:
1) Jeg er ingen skikjører og i alle fall ingen rennekjører. Det blei mye skrensing og 5-6 "klumpete" svinger på tur ned renna.
2) Klyving med randosko i bratt løst fjell uten stegjern er ikke min greie. Tok usannsynlig lang tid å karre seg opp og ned fra skaret til toppen av Soleibottinden i dag.
3) Snøen var ikke bra. I renna var den våt og veldig ujevn. Lenger nede var den skikkelig våt og tung. Faktisk var den best i henget ut fra Berdalsvatnet mot Hurrungbotnen, men der "kastet " vi bort 2/3 av kjøringa for å slippe å bære ski over barmark lenger nede og i stedet holde snøen i en bue mot sør.

Men tross alt, en interessant og morsom tur. Hannah var den eneste som tok bilder i dag.

GPS