Loftet og Veslfjelltinden (23.06.2004)

Avreise fra Skrautvål kl 01.00 onsdag morgen. Hamrende regn på bilen over Valdresflye og et generelt truende skydekket. Yr og småregn ved Jotunheimen Fjellstue - avmarsj kl. 03:15

Hadde mest lyst til å legge meg å sove i lia opp fra vegen, så sliten og så trøtt.
Møtte de første nysnøflekkene på ca. 1350 moh. Rundet det markerte fremsrpinge på vel 1600 moh på høgre side og måtte traske i stadig dypere nysnø på vei oppover. 05:00 traff solstråler meg, og fra 05:10 til ca. 05:30 "åpnet" Jotunheimen i morgensol seg. Alle toppene var skyfrie og det var stort sett blå himmel over alt. Så det ble noen bilder da ja. På vel 1900 moh var det minusgrader og nærmest blåvoks føre. Fikk litt vinterassoiasjoner. Innover i heimen var det et markant skille ved 16-1800 moh. Over: Hvitt. Under nesten ikke et snøfelt. Et gedigent skiføre på de høyereliggende breene, men det varer vel ikke så lenge?

Det siste stykket til toppen ble litt trått i dyp løssnø. Sola forsvant brått og plutselig var alt skyer igjen. 06:20 ved toppen. Varden var nesten helt nedsnødd og hele topplatået var hvitt.

Videre fortsatt jeg over til Veslfjelltinden, passasjen var igrunnen veldig greit, litt ekkelt nedover på nysnødekket stein...
Fra Veslfjelltd gikk jeg ned nordvestryggen, litt bratt et kort stykke, og så over nedre del av den ene breen her.

Tilbaketuren rundt Loftet ble drøy, men ingenting er så drøyt som en kjøretur alene etter en nattur. Det ble en evig kamp, og først nær Beitostølen begynte jeg å kvikne til.
Drøyt 2 timer tok det å kjøre inn, og 4 timer tilbake, inkludert sovepauser.