Nydelig Piggrunde med Ola (20.07.2015)
Ascents | Galdhøpiggen (2,469m) | 20.07.2015 |
---|---|---|
Portpiggen (2,261m) | 20.07.2015 | |
Storjuvtinden (2,344m) | 20.07.2015 | |
Austre Storjuvtinden (2,327m) | 20.07.2015 | |
Ymelstinden (2,304m) | 20.07.2015 | |
Visits of other PBEs | Juvasshytta (1,841m) | 20.07.2015 |

Hadde egentlig planlagt en annen tur, men turfølge var plutselig ikke tilgjengelig, og hva er da bedre enn spontane mennesker. Etter en melding sent på søndagen var Ola klar for tur. Fantastisk.
Turmålet ble litt annerledes, selv om effekten nok er mikroskopisk, fristet det litt å bevege seg, etter norske forhold ganske høy, i forkant av nærstående alpetur, så valget falt på Juvasshytta og en rolig dag over 2000 moh.
Det passet i grunnen bra, for Ola manglet litt av hvert i området.
Etter en trivelig kjøretur med formiddagsstopp i travle Lom, var vi klare for tur fra Juvasshytta rundt kl. 13. Sen start, mest på grunn av værmeldingene.
Vi gikk til Styggebreen og valgte å tusle i sporet uten tau. Vi møtte noen taulag på vei ned, og hele kroppsholdningen og blikket sa mer enn 1000 ord. Tullinger som gikk her i sporet uten tau, var nettopp det, tullinger de helst skulle sett ikke var her.
Midtveis på breen bestemte vi oss for å fiske frem tauet, siden vi nå skulle rusle innover utenfor spor. Første føreren som passerer er plutselig smørblid. "Ja, lurt å ha tau her ja", sier han, etterfulgt av en kjapp hyggelig turmålsprat.
Forvandlingen var påtakelig.
Innover mot Porten tråklet vi i 15-30 cm bløt nysnø og det gikk langt tyngre enn i sporet. Været som hadde vært i bedring bestemte seg for å gjøre en helomvending, og innen vi var i Porten var det sur vind og tåke på alle kanter. Portpiggen ble besteget uten utsikt, før vi hadde en lengre matbit i ly av noen steiner.
Nedgangen fra Porten til Storjuvbrean var snøfri med unntak av enkelte flekker nysnø og grusen løs, så noen fin nedstigning var det ikke. Videre fortsatte vi tvers over Storjuvbrean med flotte skystemninger over Galdhøpiggen og Veslepiggen.
Vi rundet Storjuvtinden og begynte den seige ura mot Ymelstinden. Litt klumsete veivalg gjorde det unødvendig spennende på bratt, vått og løst fjell siste biten opp til ryggen. Etter dette gikk den sedvanlige småklyvingen opp til Ymelstinden som en lek.
Skyene var litt på defensiven, men ikke nok til å gi oss utsikt fra Ymelstinden.
Videre mot Storjuvtinden, valgte vi rett på (like til venstre) hammeren i stedet for snøfeltene rundt. Med litt vått fjell var det spennende klyving, men nå kom sola frem og gjorde livet enda bedre. Kort stopp på toppen før vi fortsatte videre mot Austre Storjuvtinden. Var ikke sikker på hvem av punktene som var toppen, så vi var oppom alt bortover ryggen før vi begynte å lete etter en nedgang mot sør. Ikke så enkelt å finne ovenfra uten spor eller fersk erfaring, så vi endte opp med en blindvei før vi kom oss greit ned litt lenger til høyre. Videre over snøfelt og løs ur til vi var borte på ryggen igjen.
Oppunder sørvesteggen på Galdhøpiggen tok vi en god pause i sola. Jeg hadde nok pratet denne litt for mye opp, for Ola var engstelig og kunne ikke helt nyte pausen, men da vi kom til cruxet i kveldssol og tørt fjell, viste det seg at Ola som nå var godt vant med klyving knapt forstod hva alt oppsnakket dreide seg om. Ryggen opp til Galdhøpiggen ble en kosteetappe i kveldssol.
På selve Galdhøpiggen var det dessverre litt skyer, så ingen lang pause her, før vi tok kveldreturen ned normalveien.
En skikkelig kosedag blant noen av landets høyeste fjell. Takk for turen Ola!!
Olas rapport her.
User comments
På bre uten tau (forts.)
Written by Troll 03.08.2018 21:05Å gå på bre uten tau er ren russisk rulett – selv om det er adskillig mer enn seks patroner i magasinet. - Ja, kanskje nettopp derfor: Det har jo gått bra så mange ganger. Man føler seg trygg.
På bre uten tau (forts.)
Written by Troll 03.08.2018 21:03Jeg har hatt ansvar for en tur i Hurrungane der en deltager tråkket gjennom en ikke synlig snebro på Midtmaradalsbreen, mellom Lavskar og Hytta på Bandet, med – takk og pris – bare én fot. Ingen går i tau der…
Jeg har selv tråkket gjennom aller øverst på Stølsmaradalsbreen, ti meter fra land – dvs. Vikingskar – da vi skulle ta på oss tauet. Det er dypt der, kan jeg forsikre. Men jeg hadde én fot på fast grunn.
Og en venn av meg ble hengende på sekken; han krysset Bergschrunden på Skagastølsbreen like ved Bandet, på et sted der den var dekket av sne. Uten tau, alene. Han lever fortsatt.
Livet på breen kan være så uhyggelig mye farligere enn man tror – på ski også (søk f.eks. «Truls Gjefsen Smørstabbreen»). At en snebro har tålt ni og nitti passeringer, er ingen garanti for at den tåler hundre.
Å gå på bre uten tau er ren russisk rulett – selv om det er adskillig mer enn seks patroner i magasinet. - Ja, kanskje nettopp derfor: Det har jo g
På bre uten tau
Written by Troll 03.08.2018 21:01Å gå på bre uten tau er faktisk ufattelig mye farligere enn man gjerne tror når man har gått litt på bre. Jo mer man har gått på bre uten at noe skjer, jo tryggere føler man seg, jo bedre synes man at man leser breen. Men uhell skjer ikke når man venter det - og av og til nettopp derfor. På en isbre kan følgene være fatale.
Jeg har gått i et følge med tre taulag over Hardangerjøkulen og sett sistemann i taulag nummer to – jeg gikk først i taulag tre – forsvinne som en sekk poteter ned i et sort hull. Ni kvinner og menn hadde gått der før henne; ingen ante at det var en snebro der.
Jeg har sett en hund på Jostedalsbreen bli hengende på magen, med gjennomslag på alle fire ben. - Jo, potene gir liten bæreflate, men allikevel. Vi var mange med mye erfaring der, vi hadde gått på ski uten tau i flere dager, og drømte ikke om at det var en sprekk under sneen (forts.)
Sv: På bre uten tau
Written by Garm 05.08.2018 10:31No er det vel litt forskjell på flate Styggebrean med is og andre brattare breer med snø?
Gjekk den sjølv for eit par vekers tid sidan å oppfatta ikkje mykje problematisk med å gå utan taug der.
Sv: Sv: På bre uten tau
Written by Troll 11.09.2018 15:57Blåis og sne er selvsagt to helt forskjellige ting, men Morten snakker ikke om blåis, han sier tvert imot at de etter hvert valgte å bruke tau fordi de «skulle rusle innover utenfor spor». Det var altså spor, og følgelig sne, på breen da Morten gikk der.
- Og «flate Styggebrean»: Gå til www.norgeibilder.no, søk opp Styggebrean, zoom inn til avstandsindikatoren nederst til venstre går til 30 meter, og flytt deg litt rundt omkring på breen. Sprekker oppstår på de mest uventede steder, også der breen er flat. En av årsakene er at fjellgrunnen under breen nettopp ikke alltid er flat. Sne i bevegelse gir sprekker, det er ikke verre enn det. Hvis du ikke ønsker å tro det, må du selvfølgelig gjerne leve farlig. Noe helt annet er å skrive offentlig at Styggebreen kan gås uten tau. Man kan være sikker på at det leses av uerfarne som tror det er greit. Hvilket det ikke er - selv om man «ikke oppfatter noe problematisk med det» (som du skriver) før det er for sent.
Snakk om fin tur..
Written by oladohl 21.07.2015 17:32Jeg takker for turen Morten, men kan ikke annet nå enn å skryte uhemmet av bildene du tok. Jeg ser noe mer feit ut på bildene enn det jeg i virkeligheten er... Brukte du vidvinkel :) he he..
Sv: Snakk om fin tur..
Written by mortenh 21.07.2015 22:45Hmm. Det er vel tjukkaslinsa det da. Jadda, jeg brukte vidvinkel.
Sv: Sv: Snakk om fin tur..
Written by oladohl 22.07.2015 15:37Det var godt å høre. :P
Flott tur!
Written by Atomsilda 21.07.2015 17:29Jeg hadde muligheten til å bli med...og burde vel ha trosset flere mil i bil.... Dere hadde nå en spenstig og fin tur ser det ut til!! Tror jeg må gå denne varianten selv en gang!