Oksskolten (20.07.2024)

Startpunkt	Lauritsbukta (555m)
Endpunkt	Oksskolten (1.915m)
Tourcharakter	Bergtour
Tourlänge	11h 30min
Entfernung	15,3km
Höhenmeter	1.660m
GPS

Besteigungen	Oksskolten (1.915m)	20.07.2024 14:57
Besuche anderer PBE	Laurisbukta parkeringsplass (555m)	20.07.2024 19:57

Oksskolten har stått på lista i mange år, men anledning og vær har aldri klaffet sammen. Mine turvenner mente i år at de ville markere 60 år på planeten med en tur nettop hit. Både de og undertegnede var tvilende om været lot oss gjennomføre. Og sannelig plutselig var det et værvindu og det ble kasta seg rundt på kort varsel. Plana var søndagen, men en grundig kikk på yr fikk oss til å velge lørdag og det viste seg å være en lur ting å gjøre. Strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen og nesten ikke vind. Kun på isbreen at det blåste litt. Været var det samme hele dagen. Selve turen startet fra ei parkering som hadde et lite basseng i midten. Ikke dypt, men nok til et vannspeil. Var nok noe feil med noe drenering. Vi campet på parkeringa. Om morgenen lørdag startet en tysker før oss, også en organisert tur med den lokale turistforeningen tok avgårde før oss. Jevn stigning i starten etter tydelig og merket sti som fortsetter mot venstere etter at vi kom til et lite tjern på første platået. Stien til Oksskolten går på høyre side av tjernet og er ikke merket, men tydelig. Litt lenger fremme går stien ned mot bretunga som må krysses. Her har nivået sunket ca 50 høydemeter de siste årene i følge en lokal kjentmann noe som gjør ilandstigning på bortsiden av breen vanskeligere. Vi iførte oss stegjern og staver/isøks og startet kryssingen av breen. På grunn av mye sprekker i nedre del måtte vi gå en god del oppover bretunga før vi krysset mot land på andre siden. Jeg var ikke fornøyd med den første plassen vi kom til land og ville flytte lengre ned der det så ut som fjellet var slakere. I det vi holdt på med dette så snubla jeg og gled nedover isen og datt over kanten. Heldigvis ikke så høyt her, kanskje 1,5 m men nok til at det ble et kutt i panna da hodet falt først. Etter å ha kommet opp og kommet oss av isen satte jeg ned ei stund for å vurdere om det var fare for hjernerystelse, men det virket å gå bra så turen fortsatte. Dette fikk meg til å tenke på bruken av tau. Den organiserte turen brukte tau over breen. Vi hadde lest flere rapporter fra andre som hadde gått her og fikk intrykket av at tau ikke var nødvendig her. I etterpåklokskapens lys mener jeg at man må bruke tau uansett. Mitt uhell hadde vi nok ikke avverget med tau, men om det hadde vært lengre ned under isen så hadde tauet stoppet at jeg hadde falt helt ned. Det samme tenker jeg om man skulle falle ute på isen også så er det sprekker man kan falle ned i og å gå med tau vil da hindre en stor ulykke. Tau hefter litt, men sikrer at uhell ikke skjer. Her bør man ikke gå alene heller nettop på grunn av iskryssingen. Fra isen og opp er det et område med svaberg sand og mye vann, her syntes jeg det mest utfordrende partiet av turen var. Viktig å finne ei lei som lot en komme helt opp, litt sikk sakk gåing for å finne den riktige leia, men ordna seg. Nødvendig å være årvåken både opp og ned så man ikke går seg fast. Resten av turen var i steinete terreng som det er på alle fjell, bratt, men greit å gå. Flere steder kunne man ane en sti eller ei lei, noen få varder var også satt opp som markerte leia. Egentlig en helt fantastisk tur i et meget fasinerende landskap og en magisk utsikt. Etter fallet slet jeg litt ekstra opp, men turen var verdt hver dråpe av svette som måtte til for å gjennomføre. Turen anbefales på det sterkeste med de sikkrehetstiltak jeg mener må til. Man bør ha gått litt i fjellet før man tar denne turen.