Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Lister jeg samler etter

1910 - Svolværgeita

Dato:
09.07.2024
Turlengde:
4:12t
Distanse:
4,6km

Etter at Kristin fikk oppfylt sine ønsker med en tur til Torsketunga og pizza på Trevarefabrikken dagen før, var det min tur til å velge aktivitet. Selv om det er litt dårlig gjort ovenfor jentene var Ragnhild ivrig på at jeg skulle få en tur på Geita. Vi møtte tilfeldigvis Martin, Tonje og Sara, tidligere studieveninne av Ragnhild som nå har stiftet familie i Lofoten, på parkeringsplassen. Der fikk vi noen nyttige tips om både rapellruta og 1910-ruta. Vi begynte å gå opp til innsteget, hvor den siste delen var ganske bratt. Her var det allerede en guidet gruppe som var halvveis oppe i rapellruta. Nederst var det hengt opp en stige, noe som gjorde starten enklere. Vi var ikke interesserte i via ferrata, så vi valgte 1910-ruta, som er noe enklere og den første ruta Svolværgeita >>>

Kart    

Festvågtind og Torsketunga

Dato:
07.07.2024
Turlengde:
4:28t
Distanse:
4,1km

Kristin hadde funnet Lofotens nye Instagram-favoritt. I motsetning til Vestlandets Trolltunga var det ikke like lett å finne hvor denne perlen var. Etter litt googling fant vi ut at det måtte være mellom Festvågtind og Presten. Selv om det bare var 1,2 km til toppen var det blytungt i låra etter gårdagens SkyRace. Neste gang jeg skal til Torsketunga håper jeg det blir via vestveggen på Presten.

Kart    

Lofoten Skyrace

Dato:
06.07.2024
Turlengde:
4:58t
Distanse:
32,8km

Vi reiste oppover dagen i forveien og rakk siste ferge fra Bognes rundt midnatt. Så snart vi ankom Løddingen, slo vi opp camp. Vi våknet til lyden av regn som slo på teltduken - en koselig lyd, men ikke så hyggelig på løpsdagen. Etter å ha kokt vann og spist havregrøt i posen, kjørte vi siste etappe mot Laukvik. Vi gjorde nødvendige innkjøp av energi på den lokale Matkroken i Laukvika, en liten boks med ferdigplukket smågodt og ei vestlandslefse for å holde energien oppe. Været var fantastisk både fredag og søndag, men på lørdag, løpsdagen, bøttet det ned. Jeg hadde gledet meg til å løpe over de majestetiske fjellene i Lofoten, men på løpsdagen var det vått, grått og trist. Oppvarmingen besto av varmeapparatet i bilen, og jeg og Espen plasserte oss ca. midt i feltet >>>

Kart