Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Lister jeg samler etter

Storebjørn

Dato:
10.04.2026
Turlengde:
5:56t
Distanse:
16,1km

Vi måtte starte fra Leirdalen siden Sognefjellsvegen inn til Krossbu fortsatt var stengt etter uværet som hadde herjet i over en uke. Uværet hadde faktisk bare gitt seg noen timer tidligere og det lå an til tidenes værvindu før det skulle begynne å snø allerede på natta samme dag. Vi begynte å gå omtrent samtidig som beltedyret til Leirvassbu hadde lastet opp varer. Jeg spurte om vi kunne sitte på innover dalen, men fikk beskjed om at vi måtte vise bookingreferanse fra Leirvassbu. Siden vi ikke trengte noen booking for å gå på Storebjørn, valgte vi heller å ta beina fatt. Det ble en fantastisk dag – skyfritt fra morgenen og helt vindstille. Vi kunne nok med fordel lagt en litt større bue innover dalen for å unngå noe av traverseringen, men det gikk fint slik vi gjorde det.

Kart    

Påsketur 2026 - Jakten på den nye toppen

Dato:
02.04.2026
Turlengde:
5:52t
Distanse:
16,4km

Introdukjson Det blir ikke påske uten en tur til Jotunheimen. Punktum. I år ble skjærtorsdag den store turdagen, og vi fikk ordnet barnepike på kort varsel. Rart hvordan det løser seg hver gang. Espen, Kristin, Malene, Lars, Ragnhild og Øystein Rolstad slang seg også med, så dette lå an til å bli en folkefest. Vi skulle på topptur til en helt ny topp som hadde smeltet fram ved breen ved Leirhøe. Ikke en sværing, men med en primærfaktor på 11 meter er det klart man må opp. Topp er topp. Skautflyet - rett opp! Turen inn til Spiterstulen er et eget eventyr, men med lånt SUV gikk det overraskende smertefritt denne gangen. Vi startet opp sommerruta mot Skautflyet. Det tok omtrent tre minutter før Espen lanserte et nytt konsept: «Skautflyet direkte». Det betyr egentlig bare en ting >>>

Kart    

Januartur til Store Smørstabbtinden

Dato:
24.01.2026
Turlengde:
5:42t
Distanse:
14,0km

Denne vintersesongen er vi så heldige at veien inn til Sletthamn både blir brøytet og holdt åpen. I tillegg er bommen gratis, en slags skiboms våte drøm. Det var to år siden jeg og Ragnhild var på topptur sammen sist. To år i ammetåka, hverdagslogistikk og andre livsfaser der fjellet har måttet vente litt. Men som en klok mann sa så står alltid fjellet der. Men da sjansen endelig bød seg, var vi mildt sagt gira. Lars, Kristin og Espen var heller ikke vanskelige å overtale tross sprengkulde i høyfjellet. Barnepika var også lett å få med på laget. Jeg hadde en drøm om en januartur til Store Smørstabbtinden, da jeg faktisk var litt usikker på om jeg hadde vært der før. Resten av gjengen hadde vært der tidligere og var mest opptatt av å få frisk luft og en fin dag ute. >>>

Kart    

Jo-Gjende stigen

Dato:
16.08.2025
Turlengde:
2:32t
Distanse:
14,8km

Opp Jo-Gjende stigen med retur over Besseggen. Gikk litt feil i starten og det ble litt mer klyving enn nødvendig. Vi vurderte først bæremeistur men glad vi ikke gjorde det. Bratt oppover her altså. Ragnhild og Sverre tok heller en trilletur fra Maurvangen.

Kart    

Semelholstindtraversen

Dato:
19.07.2025
Turlengde:
8:55t
Distanse:
18,7km

Fikk permisjon i pappapermisjon. Godt med litt egentid med Lars i fjellheimen. Knallfin tur!

Kart    

Tusenmeteren

Dato:
15.07.2025
Turlengde:
4:25t
Distanse:
13,3km

Turen opp Rørgatevegen til 1000-meteren i Årdal er en trillevennlig tur. En god bolle fra bakeriet på toppen. Veien bærer også med seg en spennende historie. Den ble bygd på 1950-tallet i forbindelse med kraftutbyggingen i Årdal, og ble brukt som anleggsvei langs rørgatene som fører vann ned til kraftstasjonen. På den tiden var dette et enormt ingeniørprosjekt, og veien ble laget for å gi tilgang til både rørgater, damanlegg og høyfjellsinstallasjoner. Derfor er det svært mange hårnålsvinger. Den slynger seg bratt opp fjellsiden, med utsikt over Årdal og fjorden Selv drømmer jeg om å ta turen på sykkel fra Tyin og hele anleggsveien ned til Årdal.

Kart    

Austanbotntindtraversen

Dato:
02.08.2024
Turlengde:
9:00t
Distanse:
9,8km

Onkel Øystein hadde mast om Store Austanbotntind så lenge at jeg nesten hadde lyst til å gå den selv. Neida, det hadde egentlig jeg også, og vi gikk over ryggen for å få en mer spektakulær tur. Og gjett om vi er glade for det! På normalveien var det nemlig et helt tivoli av folk, som sikret seg oppover tau-lengde for tau-lengde, hele vegen opp. Det var mye roping og kakling fra normalvegen hele dagen. Helt utrolig at vi var de eneste som valgte traversen på årets fineste og varmeste dag. Ragnhild, som er den uoffisielle sjefen i fjellklubben vår, ga oss grønt lys for å gå turen siden vi hadde tatt denne ruten før. Hun gikk opp på Vestre Austanbotntind og fulgte med oss fra der, mest for å forsikre seg om at vi ikke skulle finne på noen sprø idéer om å plukke nye topper.

Kart    

Galdebergtinden

Dato:
31.07.2024
Turlengde:
5:00t
Distanse:
24,0km

Strafferunde til Galdebergtinden siden jeg lå fyllesyk i teltet under Vinjerock 2014 og ikke orket på tur. Veldig fin sti mellom Gjendebu og Fondsbu. 2t og 25 min til toppen. Møtte en død elg på ca 1800 moh på tur ned. Merkelig at en elg har forvillet seg så langt opp i steinura.

Kart    

Langedalstinden

Dato:
30.07.2024
Turlengde:
10:32t
Distanse:
18,9km

Vi startet turen fra Gjende og gikk inn i Svartdalen. Siden vi allerede hadde vært på Store Svardalspiggen tidligere, fristet det ikke å ta monsterbakken rett opp fra Gjende igjen. Derfor bestemte vi oss for å utforske Svartdalsbreen opp til bandet mellom Langedalstinden og Søre Svartdalspiggen. Pause i Svartdalen På vei opp til brekanten merket vi at formen ikke var helt på topp. Vi tok en lang pause i Svartdalen for å samle krefter og vurderte alternativer. Vi hadde ingenting vi skrulle rekke og dagen var fortsatt ung. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å gå inn til brekanten og undersøke forholdene på breen. Vi innså at det ville være for ambisiøst å bestige både de resterende Svartdalspiggene, Langedalstinden, Mesmogtind, og de to andre mindre toppene til Langedalstinden >>>

Kart    

Slettmarkhøer

Dato:
29.07.2024
Turlengde:
9:13t
Distanse:
18,2km

Vi klarte å få tak i den siste billetten på den første båten inn til Gjendebu, og det var litt nervepirrende om vi begge skulle få plass, men det ordnet seg heldigvis. Ved ankomst til Gjendebu, parkerte vi campingutstyret vårt på teltplass 8 og la i veg. Ragnhild, som var godt inne i den syvende måneden av svangerskapet labbet vi innover Langedalen uten dekning. Landskapet her var tegn på en gammel isbre. Lang, trist og steinete. Stigningen opp mot Slettmarkshøe S1 var bratt, men overkommelig. Vi klatret oppover, og Ragnhild pustet for to. Da vi nådde toppen av S1, fikk vi godt overblikk videre langs ryggen mellom S1, S2 og S3. Det var en morsom og varierende rygg. Etter å ha passert S3, kom vi til en stor slette med et snøbasseng på toppen. Med to mål og en ball kunne dette vært >>>

Kart