Påsketur 2026 - Jakten på den nye toppen (02.04.2026)

Påsketur 2026 - Jakten på den nye toppen

Introdukjson
Det blir ikke påske uten en tur til Jotunheimen. Punktum.

I år ble skjærtorsdag den store turdagen, og vi fikk ordnet barnepike på kort varsel. Rart hvordan det løser seg hver gang. Espen, Kristin, Malene, Lars, Ragnhild og Øystein Rolstad slang seg også med, så dette lå an til å bli en folkefest.

Vi skulle på topptur til en helt ny topp som hadde smeltet fram ved breen ved Leirhøe. Ikke en sværing, men med en primærfaktor på 11 meter er det klart man må opp. Topp er topp.

Skautflyet - rett opp!
Turen inn til Spiterstulen er et eget eventyr, men med lånt SUV gikk det overraskende smertefritt denne gangen. Vi startet opp sommerruta mot Skautflyet. Det tok omtrent tre minutter før Espen lanserte et nytt konsept: «Skautflyet direkte». Det betyr egentlig bare en ting – rett opp. Ingen omveier, ingen kompromisser, bare ren optimalisering av minimalt antall km. Espen som en gang var ultraløper og kunne løpe 100-vis av km, men nå som en prega barnefar skal det ofres alt for å korte ned turen med noen hudre meter.

Vi andre var litt skeptiske men fulgte etter.
Notat til senere: Skal du på tur med Espen – pakk stegjern. Alltid. Det spiller ingen rolle om det er langrenn, fjellski eller randonee. Stegjerna skal i sekken unasett.

Etter litt av og på med ski ble det plutselig skikkelig bratt. Espen fortsatte rett opp, mens vi andre måtte bøye av og skrådde ut til venstre for å ta en litt slakere vei opp til ryggen

Vel oppe på ryggen traff vi sola – og kunne fornøyd konstatere at vi nettopp hadde etablert en splitter ny rute til Skautflyet. Og ruta var allerede i bruk. Ikke lenge etter dukket det nemlig opp tre stykker bak oss, som hadde fulgt sporene våre. De var på vei til Glittertind, men det ble litt lange ansikter da det gikk opp for dem at de hadde havnet på feil rygg. Dermed ventet en liten bonusrunde: ned igjen, krysse Skautflyet – og så starte på den egentlige turen opp til Glittertind.

Etter en velfortjent rast i sola med obligatorisk påfyll av kvikklunsj og gammal solkrem ruslet vi videre opp mot Skauthøe, 1993 moh. En topp på som ikke rekker opp i samlinga som man må innom bare fordi den ligger der på veien mot noe større.

Spiterhøe
Nedkjøringen mot foten av Spiterhøe var steinete men vi fant heldigvis en renne litt ut til siden og slapp å bruke kampesteiner til å sette ny struktur under skia.

Spiterhøe derimot var ny for mange i gjengen. Fin utsikt mot hele Galdhøpiggenmassivet og bortover mot Styggehøe og Bukkeholstindene. Klassisk Jotunheimen-panorama som også gjengen bak oss fikk oppleve. De tre som fulgte sporene våre opp mot Skautflyet hadde tydeligvis lagt Glittertind-planene på hylla og fortsatt i våre fotspor. Følger du blindt andres spor opp mot Skautflyet, kan du fort ende på Norges minste og ferskeste 2000-meterstopp… selv om planen egentlig var Norges nest høyeste fjell.

Den nye toppen
Men så – turens virkelige høydepunkt. Rosinen i pølsa. Kronjuvelen. Den nyeste detaljen i Jotunheimen "Sør for Leirhøe Nord." Å finne selve toppen viste seg å være mindre rett fram enn man skulle tro. Dette var ikke en sånn “her står du på toppen”-opplevelse. Vi tok ingen sjanser og sleiket hele ryggen – bokstavelig talt fra ende til annen – for å være sikre på at vi faktisk hadde vært over høyeste punkt. Heldigvis hadde Movegen vært der dagen før, og med riktig vinddrag kunne vi ane et svakt snev av Movegen i lufta. Der lukta var sterkest, konkluderte vi med at toppen måtte være. Solid metode. Vitenskapelig forankret og sterk lukt fra Hæddaln.

Og siden enhver topp med respekt for seg selv fortjener en varde, tok vi ansvar. Denne toppen hadde tydeligvis blitt fullstendig oversett av resten av fjell-Norge, så vi tok dugnaden. Stein på stein, med stor faglig tyngde. Espen – som tross alt er snekker – inspiserte byggverket og godkjente det på stedet med 5 års nybygggaranti. Eventuelle reklamasjoner kan rettes til undertegnede, så skal ettermarkedsavdelingen mobiliseres fortløpende.

Vi vurderte også en tur opp til Leirhøe, men bakken møtte oss som en vegg. Breen var mer avblåst enn innbydende, og motivasjonen for en lang, seig bakke med hardt skiføre var begrenset. Så vi gjorde det eneste fornuftige: snudde snuten nedover. Ned bekkedalen mot Spiterstulen fant vi til gjengjeld skikkelig påskegull. Her hadde snøen fått ligge i fred, og skiføret var bra.
Vel nede ble det staking bort til Spiterstulen før jeg og Espen tok en lett nedjogg i alpinsko for å hente bilen.

Alt i alt en knalldag i Jotunheimen. Alle fikk seg minst én ny topp. Selve hovedtoppen får terningkast 1 isolert sett – men når du legger på litt eventyrklatring opp Skautflyet, en gjeng gode folk og en overraskende fin nedkjøring, så bikker det fort opp til påskens høydepunkt

Topp nummer 363 er et faktum!

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

Starttidspunkt	02.04.2026 10:09 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	02.04.2026 16:01 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	5t 52min
Bevegelsestid	5t 52min
Pausetid	0t 0min
Snittfart totalt	2,8km/t
Snittfart bevegelsestid	2,8km/t
Distanse	16,4km
Høydemeter	1420m