Sauen, Ø1 og Ø2 for Saksa og en uventet hendelse (27.05.2017)

En litt over toppen spennende dag, men med tre nye topper over 2000 m. Fantastisk start på dagen, med folkevandring opp fra Krossbu. Nesten vindstille opp bakkene og varmt! Mange stoppet for å lette på antrekket. På toppen av Leirbreen lå tåka tjukk på ca 1950 m, men vi satte likevel kursen mot Sauen. Da vi nådde foten økte vinden på, og tåka forsvant.
Vinden økte ytterligere, og det var bare å pakke seg inn. Turen bort på Sauen gikk greit, men med kuling i kastene.
Videre var planen (til Gunnar K) å besøke Ø2, og ta med Ø1. Vi kjørte ned skaret på baksiden, dvs nord for Saksa, og videre østover på den sørligste armen av Storbrean noen hundre meter. Vi parkerte skiene og gikk med øks opp snøbakken, rett på Ø1. Videre litt ned igjen og mot øst, til Ø2.

Utsikten derfra innbød til fotoseanse, og dårlig konsentrasjon om vesentligheter. Som at dunjakken plutselig ble tatt av vinden, med vindvotter og hansker i lommene. Terrenget innbød ikke til å løpe/kaste seg etter flyvende plagg, dessverre. Dette ble derfor en gedigen nedtur og kraftig lærepenge for en gammel seiler - som egentlig vet at alt som ikke er fortøyd fort kan forsvinne med vær og vind. Etter en matpause nede ved skiene fulgte vi egne spor tilbake over ryggen mellom Sauen og Saksa og videre over Bjørneskardet.

© Marit Hovi

Neste mål var Killingen, en pinakkel sør for den samme ryggen vi hadde vært på en time tidligere. Vinden økte på og og stiv kuling (liten storm?) i kastene gjorde det til dels vanskelig å holde seg på beina. For å komme til oppstigningen av Killingen måtte vi passert to skred. Ved nærmere ettersyn vurderte vi skredfaren som relativt høy for et nytt flakskred. Vi snudde derfor, og startet på returen.

Nedkjøringen fra Leirbrean til Krossbu i dag var av de aller, aller beste, med et tynt slush-lag/styresnø og i et nydelig kveldslys. Møtte mange på vei ut - igjen. Snøsmeltingen er i full gang etter denne dagen.