Midžor - 16 km vandring i expressfart (12.09.2012)

© Lyngve Skrede

Det ble en lang kjøretur fra Triglav i Slovenia til foten av Midzor i Serbia, hele 900 km, men for det meste på motorveier med fartsgrense på 130 km/t. Vi hadde et pitstop på et hotell i den stygge industribyen Slavonski Brod helt øst i Kroatia og fikk derfor fordelt den lange kjøreturen på to "halve" dager. I Slavonski Brod ble vi servert en gedigen porsjon av minst 10 forskjellige grillretter, det var nesten som å være i Argentina dette. Et par store øl gjorde også godt, før vi omsider sluknet etter en lang dag.

Neste morgen fortsatte vi kjøringen på gode motorveier. Vi kom oss problemfritt over grensen til Serbia og fortsatte østover til Beograd og etterhvert sørover til Nis. Noen mil øst for Nis var det omsider slutt på motorveien. Men her skulle vi uansett av hovedveien og inn på en lokal vei i retning Svrljig, hvorpå GPSén dirigerte oss videre til Kalna på en elendig vei med svære potholes i asfalten som dramatisk reduserte farten til 20 km/t. Vi kom oss likevel til Kalna uten å punktere, og der fant vi riktig vei opp i fjellet til Hotel Babin Zub (ca 1600 moh) som er utgangspunktet for de siste 8 km med vandring til toppen av Midzor. Det var allerede blitt sent på ettermiddagen, så vi satte igang i et forrykende tempo for å unngå at vi mørknet ute. Med unntak av noen plagsomme løshunder i starten og en stor flokk med kuer, hadde vi hele fjellet for oss selv.

Vi fulgte stien og sporadisk merking bortover en lang og slakk rygg. På toppen var det bygget en staselig varde i betong, samt plassert ut hvite grensemarkører i begge retninger ettersom vi nå befant oss på grensen mellom Serbia og Bulgaria. Vi tok oss tid til å nyte utsikten, tisse litt over grensen til Bulgaria og ta de obligatoriske "been there done that" bildene, før vi begynte på de 8 km tilbake. Vi var tilbake i bilen litt før solnedgang, og kjørte ned fra fjellet og videre mot Bulgaria. Vi hadde ingen trøbbel med å komme oss inn i Bulgaria, selv om vi bare noen timer tidligere hadde hatt en papirløs kryssing av grensen på toppen av Midzor. Et kort stykke etter grensen fant vi en moderne og billig veikro å ta inn for natten. De hadde ikke lokalt øl i baren, så vi måtte dessverre nøye oss med Tuborg. Men et par kalde øl uansett merke, smakte godt etter å ha unnagjort nasjonstoppene i Slovenia og Serbia på kun to døgn. Vi lå derfor meget godt an i forhold til den stramme tidsplanen vår.