Nå har jeg jogget litt i snart trekvart år og det er kjempemoro ... nesten bestandig ... ikke bestandig. Litt etter litt har jeg klart og løpe litt lenger. Nå skulle jeg prøve på 10 kilometern som pappa kalte det. 10 kilometer, det er ganske langt det for små jentebein. Jeg fikk være med å velge hvor. Det er ikke så lett om dagen. Is noen steder, dum hard asfalt og sånn. Vi ble enige om å prøve litt på vei og litt i skiløypa til flyplassen.
Vi startet tidlig, mamma pappa og jeg. Først litt på veien og så i løypa. Pappa hadde med sånn GPS sånn at vi kunne sjekke hvor langt vi hadde løpt. Det var bare en regel sa pappa, og det var at jeg måtte løpe hele veien og ikke kunne gå noen ganger.
I begynnelsen var det tungt og jeg fikk vondt i foten, så blei det bedre og jeg kom i kjempehumør og ville løpe uendelig langt. Pappa sa: "Bare vent, du ombestemmer deg nok når du blir sliten".
Det var superfint å løpe i skiløypa, litt løst sånn at man blei sliten. Pappa sa at det var bra vi var tidlig ute sånn at ingen så oss, for det ville være flaut å treffe noen som vi kjente om vi løp her når det egentlig var superfint å gå på ski. Det er jo litt tullete.
Etter 4 km fikk jeg et druesukkerdrops og en slurk saft i farta, og det samme etter 6,5 km. Da vi hadde løpt 7,5 km var jeg supersliten, men nå var det ikke så mange oppoverbakker igjen. Vi løpte litt ekstra også, så til sammen blei det 10,9 km. Det var ny lengderekord for meg.
User comments
Du har snart kondisjon
Written by teme 16.03.2014 18:09som en kenyaner,hvis du ikke allerede har det!Samtidig er det vel slik at du ikke er ei LITA frøken lenger,men ei STOR!!Uansett så er det godt gjort å løpe ei mil med joggesko på ikke altfor bra underlag.Er det flere av naboene som gjør det samme?Jeg ser av flere bilder at det er bra med snø i Valdres.Der jeg bor fikk vi årets første snø på fredag,så nå har vi 15 cm!Fortsatt god trening og hils dine! Mvh Terje