Mugnetinden (29.07.2013)

Tourcharakter	Wanderung
Tourlänge	5h 49min
Entfernung	12,0km
Höhenmeter	791m
Karte

Besteigungen	Mugnetinden (1.738m)	29.07.2013
Besteigungen	Mugnetinden vesttoppen (1.737m)	29.07.2013

På vei ned igjen med den store toppen der oppe bak.

Mugnetinden med Sunniva

Pappa ville ha meg med på Mugnetinden, et stort Valdresfjell. Jeg har vært der før, men da bærte mamma meg opp nesten hele veien i bæremeis, så pappa sier det tells ikke.
Heldigvis ville Sunniva bli med, det er morsommere med andre barn liksom.

Sunniva kom med pappa'n sin ganske tidlig, men vi hadde stått opp tidlig og pakket og var kjempeklare, så det gikk bra. Vi kjørte først til Beitostølen hvor vi kjøpte litt sånn å ha med til å putte i munnene våre før vi kjørte til der turen skulle starte. Veien var litt svingete og sånn, så Sunniva blei litt kvalm.

Det var litt kaldt når vi spiste kjempekjappe kallorier før start. Langt bak er toppen.

Pappa liker å ta bildet av den nye bilen vår som ikke er så ny lenger...

Pause på en stein. Toppen er litt nærmere nå?

Ikke så bra som meldt

Pappa sa det skulle bli kjempefint vær, men jeg tror han tullet, for det var mange skyer, litt vind og egentlig litt kaldt. Vi spiste litt mat på en benk ved bilen og det blei nesten litt frysete. Så skulle vi gå. Nesten samtidig kom det en stor bussbil med mange folk fra noe som het Grønolen Fjellgard. Pappa sa at de var "fiendene" våre og at vi måtte passe på at de ikke tok oss igjen, og fra da av var vi agenter og lekte oppdrag hele tiden.
Jeg og Sunniva gikk mest bak og diskuterte oppdragene, mens pappa gikk lenger og lenger foran oss, men noen ganger ventet han.

Fotbad

Ved et vann som tok ganske lang tid å gå til, ble det pause. Vi hadde mest lyst til å ta fotbad. Sunniva var veldig ivrig og hadde nesten ikke tid til å spise. I mens vi hadde sånn pause så kom de andre og gikk forbi oss. Vi var enige om at oppdraget ble å ta igjen de andre. Pappa hadde sagt at vi skulle få is på Beitostølen etterpå dersom vi kom til toppen, men dersom vi kom før de andre til toppen, så skulle vi få velge akkurat den isen vi ville. Nå gikk vi sammen alle tre og kalte oss agent 1, 2, og 3. Det gikk ganske fort og rundt en sving hadde vi plutselig tatt igjen agentene til Grønolen. Vi gikk fort forbi og like etterpå var det klart for en bratt sti. Her mått vi klatre litt. Det var kjempegøy. Jeg klatret så mye jeg kunne og sola begynte å skinne mer og mer, og vi så fin utsikt både her og der. Sunniva husket også på at hun hadde med seg fotoapparat og tok bilder.

Vi har gått forbi "fiendegruppen" og har bra fart.

Sommersnø

Det var lenge siden Sunniva hadde gått på snø, så hun ble glad da vi kom til en snø. Hun kastet noen snøballer og vi fant ut at vi kunne grave flaskene våre ned i snøen og få kald drikke. Her var det veldig varmt og vi tok en ny pause. Vi hadde gått så fort opp de bratte bakkene at Grønolenagentene var langt bak.
Når vi hørte de andre kom ville vi ikke ha pause lenger og gikk fort videre, mens pappa måtte bli igjen og pakke sekken.

Toppen!!!

Nå var det ikke langt igjen, plutselig kunne vi se toppen, og den var rett der oppe. Det var mange steiner men vips så var vi der oppe. Vi sprang det siste stykket og slo pappa! En voksen mann syntes vi var så flinke at vi fikk sukkertøy, men jeg turte ikke å få sukkertøy av voksen mann, så jeg sa nei.
Vi måtte selvsagt klatre litt på den store varden, men det var skummelt siden det var kjempeløse steiner på toppen. Noen datt også ned, men heldigvis ikke vi.
Så koste vi oss med pause og utsikt og chilinøtter og fruktkarameller. Jeg drakk Sunnivajuice, mens Sunniva drakk cola.

Ned igjen går fort

På toppen kunne vi se bilene ved parkeringen som bittesmå prikker. Det så veldig langt ut, men det gikk egentlig ganske fort ned. Jeg og Sunniva skravlet hele tiden om oppdrag og glemte nesten at vi gikk, og plutselig var vi nesten fremme. Da fikk vi den ideen at vi skulle ta med steiner til mamma'ne våre. Mamma'n min elsker stein. Jeg hadde sekken full av steiner og mange i hendene, så det gikk litt sakte på slutten. Pappa lurte hvor vi blei av og ristet på hodet sitt da han så oss.

Feiring på Beitostølen

På Beitostølen begynte det å regne, men jeg ville likevel ha Soft-Is. Vi spiste is og koste oss inne på en kafeteria som het Jotunstugu før vi reiste hjem. Sunniva leverte vi i Volbu der pappa'n og lillebroren var å kjørte noe hun kalte for bråkebiler.

Pappa sa vi hadde vært kjempeflinke, og det var en gøy gøy tur.