Gjertvasstind (24.07.2019)

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Dette var en sånn langtur, sa pappa, men vi kunne i allfall jukse litt med sykler. Og så skulle det bli fint vær. Det blei med ei som heter Hanne. Hun måtte kjøre kjempelangt for å bli med, og så var hun veldig hyggelig, og sprek. Man må visst være litt sprek for å gå sånne turer som denne.

Først sykla vi litt i noe som het Helgedalen, og så gikk vi lenge på en sti og så utafor sti ned i en dal hvor vi så opp på den toppen vi skulle på. Den så veldig imponerende ut!!

Der nede i dalen var det en elv. Den var litt stri. Jeg kasta først drikkeflaska mi over, men så datt den i en liten bekk på andre siden og begynte å flyte nedover. Da måtte jeg bare forte meg over breelva uten å nøle for å rekke drikkeflaska.

Etter elva var det litt mye stein og sånn, men vi gikk og gikk. Først steinur og så blei det mye sånne sva og litt snøflekker, og til slutt tok vi en pause på noe pappa kalte 1982.
Det hadde vært supert vær, men nå kom det litt skyer.
Et par folk var det også oppi der.
Øverst mot toppen var snøen ganske bratt, og vi hadde ikke med isøks og stegjern, så vi måtte være veldig forsiktige. På toppen var det litt tåke.

Og så måtte vi gå heeele veien tilbake. Det blei en lang tur.

© Morten Helgesen